| dc.description.abstract | I 2020 publiserte Utdanningsdirektoratet nye læreplaner for undervisning i norsk skole. De nye læreplanene introduserte begrepet «kjerneelementer», som skal være «[…] det viktigste faglige innholdet elever skal arbeide med i opplæringen» (Utdanningsdirektoratet, 2019a). Kjerneelementet vi undersøker i masteroppgaven er resonnering og argumentasjon.
For å dekke den nye læreplanens krav til undervisningen, produseres det nye lærebøker. Læ-rebøker er et særlig viktig hjelpemiddel for lærere i planlegging av matematikkundervisning, og for elever til å arbeide med faget (Lepik et al., 2017).
Kjerneelementenes viktige rolle i læreplanen, samt lærebøkers rolle i matematikkundervis-ning, gjorde at vi fant temaet om muligheter for resonnering og argumentasjon i videregå-ende lærebøker relevant. Dette ledet oss fram til det første forskningsspørsmålet vårt:
«Hvordan har videregående lærebøker tilrettelagt muligheter for at elever kan arbeide med kjerneelementet resonnering og argumentasjon?»
Vi gjennomførte en dokumentanalyse basert på en metode av Bowen (2009). Metoden gikk ut på å gjennomføre et første overblikk over data, hvor vi systematiserer viktige elementer, og deretter å analysere funnene. Analysen ble gjennomført på lærebøker for praktisk (1P) og teoretisk (1T) matematikk for elever i første trinn på studiespesialisering. Kjerneelemen-tet er likt for begge retningene, selv om de har ulike kompetansemål. Dette gjorde det in-teressant å sammenligne mulighetene for resonnering og argumentasjon mellom spesiali-seringene. Ut fra dette formulerte vi det andre forskningsspørsmålet:
«Hva er forskjellene i lærebokforlagenes tilnærming til å tilrettelegge for muligheter for læring i kjerneelementet resonnering og argumentasjon i 1P og 1T?»
Resultatene våre tydet på at det eksisterer muligheter for resonnering og argumentasjon, men mulighetene var få og lite varierte. Vi observerte også store forskjeller på elevers mu-ligheter til resonnering og argumentasjon i de to spesialiseringene. Dette kan tyde på at elever som velger praktisk matematikk ikke får samme muligheter for resonnering og ar-gumentasjon i lærebøkene som elever i teoretisk matematikk. | |
