| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen utforsker hvordan bruken av kunstig intelligens (KI) kan påvirke elvers danningsprosess. Gjennom teoretisk teksttolkning, innrammet av Theodor W. Adorno og Max Horkheimers teorier om instrumentell fornuft, utforsker oppgaven kunstig intelligens som et uttrykk for den instrumentelle fornuft, og hvilke konsekvenser dette kan ha i dannelsesprosesser. KI representert i teknologi som ChatGPT presenterer både utfordringer og potensialer ovenfor den pedagogiske sektoren. Hva teknologien KI innebærer kan utfordre elevers muligheter for utvikling av kritisk tenkning i sine dannelsesprosesser, men kan også tilby nye metoder for utøving av kritisk tenkning. Gjennom en hermeneutisk tilnærming argumenterer denne masteravhandlingen for at skolens mandat står i potensiell fare, ettersom at KI teknologi kan fremme en instrumentell tilnærming til læring og dermed danning. Studiet oppfordrer til en varsom og grundig utredelse av hva det vil innebære å implementer KI i utdannelse. Oppgaven fremhever at eventuell implementering av KI bør skje med hensyn til elevers utvikling av kritisk tenkning og dannelse. Denne avhandlingen bidrar til en utvidet dimensjon av hva digital kompetanse kan ha å si for danning. Avhandlingen vektlegger behovet for en varsom og nøye utforskning av potensielle farer for elever dannelse og kritisk tenkning. | |
