| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker jobbkonsulenters beskrivelser med samhandling med jobbsøkere i overgangen fra fengsel til arbeidslivet. Når jeg da forsker på jobbkonsulentenes beskrivelser av samhandlingen gir det et innblikk i hvordan pedagogisk veiledning kommer til syne, og hvordan det påvirker arbeidslivsdeltakelsen for tidligere straffedømte. Formålet er å få frem at pedagogisk veiledning er mer enn bare veiledning knyttet til skole og barnehagen, og derfor vise hvordan det kommer frem i flere yrker enn mange kanskje tenker. Hovedfokuset er altså ikke betydningen av generell veiledning, men den pedagogiske veiledningen og hvordan pedagogikken kommer til syne i jobbkonsulentenes beskrivelser.
Problemstillingen min er derfor: Hvordan beskriver jobbkonsulenter samhandlingen med jobbsøkere i overgangen fra fengsel til arbeidsliv, og hvordan kan beskrivelsene bidra til å forstå betydningen av pedagogisk veiledning for jobbsøkernes arbeidslivsdeltakelse?
Forskning viser blant annet til at prøveløslatte har et ønske om å kunne medvirke og være en aktiv deltaker i samfunnet gjennom arbeidsstyrke og sysselsetting, for å kunne leve et kriminalfritt liv (Sheppard & Ricciadelli, 2020, s. 47-48). Fordi det virker så kompleks, undersøker jeg hvordan jobbkonsulenter kan bidra til at tidligere straffedømte kan bli en aktiv deltaker i samfunnet gjennom arbeidslivsdeltakelse. Dette er viktig fordi det vises til at arbeidslivsdeltakelse er en viktig kilde til menneskelig kontakt. I tillegg til at det har en stor betydning for menneskers økonomiske selvstendighet, og at en blir i stand til å ta vare på seg selv (SSB, 2017).
Det teoretiske rammeverket i oppgaven tar utgangspunkt i pedagogisk veiledning, som belyser at blant annet relasjonen som skapes mellom veileder og veilede er relevant for selve veiledningen (Tveiten, 2011, s. 151). I tillegg viser jeg til Tjeldvoll (2018) og Imsen (2021, s. 9) som påpeker sosialisering som et av pedagogikkens fokusområder. Dette er relevant for å svare på min problemstilling fordi det kan bidra til å få en forståelse for hvordan pedagogikk og veiledning henger sammen, og da særlig i kartleggingsfasen og oppfølgingen jobbsøkerne blir tilbudt. Deretter tar jeg for meg anerkjennelse og sosialisering, der jeg inkluderer blant annet makt, sosial integritet og sosiale avvik. Til slutt presenterer jeg Axel Honneths anerkjennelsesteori som tar utgangspunkt i tre områder for anerkjennelse; Anerkjennelse i nære relasjoner, rettslig anerkjennelse og sosial verdsetting. Dette er fordi mange straffedømte ser ut til å slite med «opphopning av levekårsproblemer» (Haugen, 2013, s. 199), og anerkjennelse i relasjonen mellom jobbkonsulentene og jobbsøkerne kan ha stor betydning.
I masteroppgaven har jeg brukt semistrukturert intervju for å samle inn data. Jeg intervjuet fire jobbkonsulenter på ulike geografiske områder i Norge, fra to ulike bedrifter. Jobbkonsulentene har blitt beskrevet i anonymisert utgave og fått tildelt fiktive navn: Jobbkonsulent Jan, Jobbkonsulent Janne, Jobbkonsulent Jone og Jobbkonsulent Johnny.
Resultatene viser til at jobbkonsulentene legger vekt på å bygge en god relasjon med jobbsøkerne. For å bygge en god relasjon understreker de viktigheten av gode samtaler, det å være en god lytter, være tilgjengelig og til stede, og se mennesket bak dommen. Jobbkonsulentene mener for eksempel at jobbsøkerne vokser når de møter dem på denne måten. De fokuserer på å snakke med jobbsøkerne som likemenn, og å være på bølgelengde og snakke deres språk. På en annen side antyder resultatene at jobbkonsulentene modellerer sine verdier og andre viktige normer fra arbeidslivet ovenfor jobbsøkerne gjennom sin kommunikasjon og tilstedeværelse, som igjen kan påvirke jobbsøkernes sosialisering. Dette vil igjen kunne bidra til at de også får oppleve sosial verdsetting når de kommer ut i jobb, ved å kunne påvirke hvordan disse fremstår, og kan ha avgjørende betydning for deres arbeidslivsdeltagelse. | |