| dc.description.abstract | Mediedekningen av kriminalomsorgen fremstiller en virkelighet hvor komplekse samfunnsendringer er i ferd med å rasere det som omtales som «verdens beste kriminalomsorg» (Norheim, 2023). Endring i innsattgruppen, begrensede økonomiske midler og et økende behov for kompetanseutvikling understreker nødvendigheten av å håndtere utfordringsbildet for å ivareta visjonen «straff som endrer».
I forlengelse av dette er det utarbeidet en HR-strategi som skal sikre systematisk utvikling av de menneskelige ressursene.
I denne studien blir kriminalomsorgens arbeid med HR-strategien undersøkt med utgangspunkt i pedagogisk teori. Problemstillingen studien søker å besvare er:
Hvilke utfordringer påvirker arbeidet med HR-strategien i kriminalomsorgen, og hvordan kan disse forstås i lys av «Den lærende organisasjon»?
Gjennom en grundig dokumentanalyse av kronikker, debattinnlegg og artikler, avdekker studien et betydelig gap mellom intensjoner gitt i HR-strategien og realiteten som beskrives i datasettet.
Hovedfunnene kan oppsummeres som en ond spiral av manglende samarbeid, umyndiggjøring av ansatte, manglende individuelle utviklingsmuligheter og manglende kollektiv retning.
Med utgangspunkt i «den lærende organisasjon» av Peter Senge er formålet å anvende en anerkjent teori for å veilede kriminalomsorgen med å redusere gapet som har oppstått mellom intensjon og realitet. Ved å se de identifiserte utfordringene opp mot disiplinene innrammet i den lærende organisasjon, vil studien bruke disiplinene som et verktøy for å oppnå målene i HR-strategien og sikre en bedre fremtid i kriminalomsorgen.
Ved å benytte disiplinene i den lærende organisasjon har kriminalomsorgen bedre forutsetninger til å håndtere utfordringsbildet og oppnå målene presentert i HR-strategien. | |
