Hvordan kan en gjennom forbedring av oppgavedeling, ansvar og organisering få en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste ved korttidsavdeling i primærhelsetjenesten? En kvalitativ case studie på helsesenter med tre korttidsavdelinger.

Abstract

Forskningsområde og problemstilling Målet med denne studien har vært å undersøke hvordan oppgavedeling, ansvar og organisering kan bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med problemstillingen: «Hvordan kan en gjennom forbedring av oppgavedeling, ansvar og organisering få en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste ved korttidsavdeling i primærhelsetjenesten?» Jeg ønsker å finne ut om oppgavedeling, ansvar og organisering kan bidra til en mer effektiv tjenesteytelse, fleksibilitet i bruk av kompetanse og ikke minst økt omsorgskapasitet på korttidsavdeling.

Bakgrunn Flere tidligere rapporter og offentlige utredninger viser et stort behov for å finne nye organisatoriske løsninger, for å kunne håndtere utfordringsbildet som kommunesektoren står ovenfor i årene som kommer. Demografiske endringer i befolkningen skaper økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Med økning i antall eldre blir behovet for tjenester større samtidig som antall arbeidsføre blir færre. Vi ser allerede nå en stor mangel på helsepersonell hvor rekrutteringsutfordringene vokser. Den økte andelen eldre i befolkningen i kombinasjon med relativt færre i yrkesaktiv alder, er den største utfordringen kommunene står overfor frem mot 2040. Flere mener at oppgavedeling er et av flere virkemidler som vil kunne bidra til bedre ressursutnyttelse og en mer effektiv drift. Tid for handling, NOU 2023:4 anbefaler blant annet at oppgavedeling kan være et grep for å utvikle en mer bærekraftig helse og omsorgstjeneste for fremtiden. Avdelingsdirektør M. Leinhardt i KS sier at jakten på bærekraft i helse- og omsorgstjenestene er et puslespill med mange brikker.

Metode I denne masteroppgaven har jeg benyttet en kvalitativ induktiv metode og casestudie med aksjonsforskning. Det betyr at jeg har vært forsker, men samtidig deltagende part som endringsagent. Caset har her vært 3 korttidsavdelinger på et helsesenter. Her har det vært samlet inn erfaringer om oppgavedeling, organisering av kompetanse og funksjoner ved korttidsavdeling, gjennom gruppeintervjuer med 2 homogene fokusgrupper. Den ene av fokusgruppene har bestått av ansatte, mens den andre har bestått av ledere, tillitsvalgte og verneombud. Det teoretiske rammeverket består av teori om oppgavedeling, Nielsen og Ry sin modell «Leavitt – Ry modell», for å forstå organisasjonsendringer samt D.I Jacobsen teori om organisasjonsendringer og endringsledelse.

Hovedfunn Kartlegging som er gjennomført, avdekket at dagens organisering har en utydelig oppgavedeling, dvs. hvor alle profesjonsgrupper utfører alle oppgaver, unntatt de medisinsk faglige oppgavene. Det var ingen tydelig funksjonsdeling mellom profesjonsgruppene i avdelingen, bortsett fra oppgaver som krevde sykepleiefaglig kompetanse. Enkelte oppgaver var strukturert på en slik måte at det medførte ventetid mellom profesjonene eks. News måling og dokumentasjon av denne. (News 1 ) Ansatte registrerte denne målingen på flere steder, i pasientjournal, beskjedbok til personal og i egen News perm med beskjed til lege. Det gikk også mye ekstra unødvendig tid på grunn av overlapping med rapport mellom vaktene, samt at for mye oppgaver og ansvar lå på enkelte nøkkelpersoner som team koordinator. Alle profesjonsgrupper brukte også uforholdsmessig mye tid til drift og service oppgaver, dvs. kjøkken, renhold, lager, skyllerom og lintøy. Erfaringer viste også at det gikk unødvendig mye tid på å hente utstyr på hovedlager fordi lager i avdeling ofte var gått tomt. Gjennom ny forbedring i oppgavedeling, ansvar og organisering, fant fokusgruppen frem til en mer tydelig oppgavedeling og effektiv bruk av kompetansen, hvor kompetansen ble nyttet mer til rett oppgave til rett tid og sted. Kartleggingen viste også at ansatte ønsket å få brukt sin kompetanse mer hensiktsmessig til riktige oppgaver.

Konklusjon Når rapporten «Tid for handling» av NOU, anbefaler at en bedre funksjons- og oppgavefordeling mellom de enkelte profesjonsgrupper, samt en bedre organisering av omsorgsoppgavene, kan være et viktig grep for å oppnå en mer bærekraftig helse og omsorgstjeneste, ser jeg at dette stemmer også i mitt studiet og hvor jeg vil si er en avgjørende og viktig faktor for å lykkes. Det største potensiale ligger i å oppruste de ulike profesjonsgruppene og organisere tilgjengelig kompetanse, slik at en får mer robuste fagmiljø som dermed kan håndtere og utføre flere kompetansekrevende og komplekse pleiefaglige oppgaver. Her vil det å skape økt fleksibilitet i selve tjenesteorganiseringen være et sentralt.

Studiet viser at gjennom systematisk planlagt forbedring av oppgavedeling, ansvar og organisering, er en svært viktig omstillingsprosess for en mer bærekraftig helse – og omsorgstjenestene ved korttidsavdeling i primærhelsetjenesten. Studiet har også vist å frigjøre mer tid for helsepersonell til oppgaver knyttet til kompetanse, samt organisere kompetanse på en slik måte som gir mulighet for fleksibel og mer effektiv bruk av kompetansen. Gjennom studiet med forbedring av oppgavedeling og organisering, viste det seg å gi retning for en mer riktig tverrfaglig sammensetning av ansatt beholdningen, og hvordan andre yrkesgrupper kan bidra inn i tjenesten. En forbedring av oppgavedeling og organisering, vil her kunne bidra til at høyt utdannende profesjoner som for eksempel sykepleiere, vernepleiere og sykepleier med spesialutdanning innen kreft, sår, lindring, ernæring mm., frigjør tid, slik at de kan nyttes til særskilte spesialiserte oppgaver, som andre ikke kan gjøre. På denne måten vil det bidra til mer effektive og riktig bruk av kompetanse. (NOU 2023: 4. Tid for handling. S. 149)

En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste handler om et kompleks system som involverer flere ulike variabler og puslebrikker. Oppgavedeling, ansvar og organisering er kanskje den mest viktigste og avgjørende variabelen vil jeg si, og som det må satses på i målet om en bærekraftig helse - og omsorgstjeneste. Videre er det viktig for å lykkes å ha gode rutiner for samhandling og kompetanseheving, og ikke minst god involvering av ansatte og forankring i ledelsen for å lykkes med en slik omstilling. Endringsmetoden som her har vært benyttet, kan med stor grad overføres og gjennomføres i andre avdelinger i kommunens helse og omsorgstjeneste. Det er på tide å jobbe smartere.