Hvordan kan en gjennom forbedring av oppgavedeling, ansvar og organisering få en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste ved korttidsavdeling i primærhelsetjenesten? En kvalitativ case studie på helsesenter med tre korttidsavdelinger.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3118307Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Forskningsområde og problemstillingMålet med denne studien har vært å undersøke hvordan oppgavedeling, ansvar ogorganisering kan bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste medproblemstillingen: «Hvordan kan en gjennom forbedring av oppgavedeling, ansvar ogorganisering få en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste ved korttidsavdeling iprimærhelsetjenesten?» Jeg ønsker å finne ut om oppgavedeling, ansvar og organisering kanbidra til en mer effektiv tjenesteytelse, fleksibilitet i bruk av kompetanse og ikke minst øktomsorgskapasitet på korttidsavdeling.
BakgrunnFlere tidligere rapporter og offentlige utredninger viser et stort behov for å finne nyeorganisatoriske løsninger, for å kunne håndtere utfordringsbildet som kommunesektoren stårovenfor i årene som kommer. Demografiske endringer i befolkningen skaper økt etterspørseletter helse- og omsorgstjenester. Med økning i antall eldre blir behovet for tjenester størresamtidig som antall arbeidsføre blir færre. Vi ser allerede nå en stor mangel på helsepersonellhvor rekrutteringsutfordringene vokser. Den økte andelen eldre i befolkningen i kombinasjonmed relativt færre i yrkesaktiv alder, er den største utfordringen kommunene står overfor fremmot 2040. Flere mener at oppgavedeling er et av flere virkemidler som vil kunne bidra tilbedre ressursutnyttelse og en mer effektiv drift. Tid for handling, NOU 2023:4 anbefaler blantannet at oppgavedeling kan være et grep for å utvikle en mer bærekraftig helse ogomsorgstjeneste for fremtiden. Avdelingsdirektør M. Leinhardt i KS sier at jakten påbærekraft i helse- og omsorgstjenestene er et puslespill med mange brikker.
MetodeI denne masteroppgaven har jeg benyttet en kvalitativ induktiv metode og casestudie medaksjonsforskning. Det betyr at jeg har vært forsker, men samtidig deltagende part somendringsagent. Caset har her vært 3 korttidsavdelinger på et helsesenter. Her har det værtsamlet inn erfaringer om oppgavedeling, organisering av kompetanse og funksjoner vedkorttidsavdeling, gjennom gruppeintervjuer med 2 homogene fokusgrupper. Den ene avfokusgruppene har bestått av ansatte, mens den andre har bestått av ledere, tillitsvalgte ogverneombud. Det teoretiske rammeverket består av teori om oppgavedeling, Nielsen og Rysin modell «Leavitt – Ry modell», for å forstå organisasjonsendringer samt D.I Jacobsen teoriom organisasjonsendringer og endringsledelse.
HovedfunnKartlegging som er gjennomført, avdekket at dagens organisering har en utydeligoppgavedeling, dvs. hvor alle profesjonsgrupper utfører alle oppgaver, unntatt de medisinskfaglige oppgavene. Det var ingen tydelig funksjonsdeling mellom profesjonsgruppene iavdelingen, bortsett fra oppgaver som krevde sykepleiefaglig kompetanse. Enkelte oppgavervar strukturert på en slik måte at det medførte ventetid mellom profesjonene eks. Newsmåling og dokumentasjon av denne. (News 1 ) Ansatte registrerte denne målingen på fleresteder, i pasientjournal, beskjedbok til personal og i egen News perm med beskjed til lege.Det gikk også mye ekstra unødvendig tid på grunn av overlapping med rapport mellomvaktene, samt at for mye oppgaver og ansvar lå på enkelte nøkkelpersoner som teamkoordinator. Alle profesjonsgrupper brukte også uforholdsmessig mye tid til drift og serviceoppgaver, dvs. kjøkken, renhold, lager, skyllerom og lintøy. Erfaringer viste også at det gikkunødvendig mye tid på å hente utstyr på hovedlager fordi lager i avdeling ofte var gått tomt.Gjennom ny forbedring i oppgavedeling, ansvar og organisering, fant fokusgruppen frem tilen mer tydelig oppgavedeling og effektiv bruk av kompetansen, hvor kompetansen ble nyttetmer til rett oppgave til rett tid og sted. Kartleggingen viste også at ansatte ønsket å få brukt sinkompetanse mer hensiktsmessig til riktige oppgaver.
KonklusjonNår rapporten «Tid for handling» av NOU, anbefaler at en bedre funksjons- ogoppgavefordeling mellom de enkelte profesjonsgrupper, samt en bedre organisering avomsorgsoppgavene, kan være et viktig grep for å oppnå en mer bærekraftig helse ogomsorgstjeneste, ser jeg at dette stemmer også i mitt studiet og hvor jeg vil si er en avgjørendeog viktig faktor for å lykkes. Det største potensiale ligger i å oppruste de ulikeprofesjonsgruppene og organisere tilgjengelig kompetanse, slik at en får mer robuste fagmiljøsom dermed kan håndtere og utføre flere kompetansekrevende og komplekse pleiefagligeoppgaver. Her vil det å skape økt fleksibilitet i selve tjenesteorganiseringen være et sentralt.
Studiet viser at gjennom systematisk planlagt forbedring av oppgavedeling, ansvar ogorganisering, er en svært viktig omstillingsprosess for en mer bærekraftig helse – ogomsorgstjenestene ved korttidsavdeling i primærhelsetjenesten. Studiet har også vist å frigjøremer tid for helsepersonell til oppgaver knyttet til kompetanse, samt organisere kompetanse påen slik måte som gir mulighet for fleksibel og mer effektiv bruk av kompetansen. Gjennomstudiet med forbedring av oppgavedeling og organisering, viste det seg å gi retning for en merriktig tverrfaglig sammensetning av ansatt beholdningen, og hvordan andre yrkesgrupper kanbidra inn i tjenesten. En forbedring av oppgavedeling og organisering, vil her kunne bidra tilat høyt utdannende profesjoner som for eksempel sykepleiere, vernepleiere og sykepleier medspesialutdanning innen kreft, sår, lindring, ernæring mm., frigjør tid, slik at de kan nyttes tilsærskilte spesialiserte oppgaver, som andre ikke kan gjøre. På denne måten vil det bidra tilmer effektive og riktig bruk av kompetanse. (NOU 2023: 4. Tid for handling. S. 149)
En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste handler om et kompleks system som involvererflere ulike variabler og puslebrikker. Oppgavedeling, ansvar og organisering er kanskje denmest viktigste og avgjørende variabelen vil jeg si, og som det må satses på i målet om enbærekraftig helse - og omsorgstjeneste. Videre er det viktig for å lykkes å ha gode rutiner forsamhandling og kompetanseheving, og ikke minst god involvering av ansatte og forankring iledelsen for å lykkes med en slik omstilling. Endringsmetoden som her har vært benyttet, kanmed stor grad overføres og gjennomføres i andre avdelinger i kommunens helse ogomsorgstjeneste. Det er på tide å jobbe smartere.