Kunnskapsformer i kroppsøvingslæreres undervisning – en analyse av profesjonskunnskap
Peer reviewed, Journal article
Published version
View/ Open
Date
2023Metadata
Show full item recordCollections
Original version
Aasland, E. & Engelsrud, G. (2023). Kunnskapsformer i kroppsøvingslæreres undervisning – en analyse av profesjonskunnskap. Acta Didactica Norden (ADNO), 17(3), 1-20. https://doi.org/10.5617/adno.9962Abstract
Forskning på læreres profesjonskunnskap viser til at lærere bruker kunnskapsformer fra forskjellige fagområder i sin undervisning. Hvilke kunnskapsformer som inngår i kroppsøvingslærerens profesjonskunnskap, er imidlertid lite utforsket. Problemstillingen i denne artikkelen er: Hvilke kunnskapsformer kommer til uttrykk hos lærere når de underviser elever i kroppsøving? Artikkelens materiale ble skapt fra observasjoner av undervisningspraksiser i kroppsøving ved fire videregående skoler i Oslo. Analyseperspektivet hentes fra forskningslitteraturen om lærerprofesjonen (Gilje, 2017; Hermansen et al., 2018; Jensen et al., 2022). Funnene viser at når lærerne underviser elevene i helse og trening, brukes primært teoretisk kunnskap fra treningslære og medisinsk helsevitenskap. Videre at den mest brukte undervisningsmåten er vise-forklare-øve. I vise-forklare-øve baserer lærerne seg på teoretisk kunnskap om motorisk læring og aktivitetslære, samt at de demonstrerer praktiske idrettsferdigheter for hvordan elevene skal utføre bevegelser. Det finnes også situasjoner i materialet der læreren bruker praktisk ferdighetskunnskap som fremhever kvaliteter ved bevegelser elevene kan gjenkjenne. Læreren bruker sin praktiske ferdighetskunnskap for å synliggjøre tause sider ved bevegelsen som kan være vanskelig å artikulere. Basert på sine funn diskuterer forfatterne om egenferdighet i idrett er en form for praktisk ferdighetskunnskap som kan anses som profesjonell kunnskap for kroppsøvingslærere. De diskuterer også om didaktiske kunnskapsformer og etisk/moralske kunnskapsformer er en del av profesjonskunnskapen for kroppsøvingslærere (jf. Backman & Barker 2020; Smeby & Mausethagen, 2017).