Hva vet vi om helsepersonell sine erfaringer med å ivareta barn som pårørende? En scoping review

Abstract

Sammendrag Formål : Denne masteroppgaven ønsker belyse en folkehelseutfordring og synliggjøre hvilke erfaringer helsepersonell ved psykiatriske avdelinger i Norge har i arbeidet med å utføre lovpålagte oppgaver som ivaretakelse av barn som pårørende i deres kliniske praksis. Bakgrunnen er lovgivningen i helsepersonelloven § 10 som trådte i kraft 1. januar 2010. Metode: Scoping review av kvantitative og kvalitative studier med deskriptiv innholdsanalyse. Litteratursøk med påfølgende stegvis prosess fra Arksey & O`Malleys rammeverk (2005) ga fem fagfellevurderte artikler til fordypning og analyse. Resultat: Hovedfunn var at det å få barneperspektivet i klinisk praksis går sakte på grunn av organisatoriske utfordringer, og forhold som er relatert til ansatte, barn og familie. Fem temaer var funn som er drøftet opp mot valgt teori: Organisatoriske forhold, Identifisering av barn som pårørende, Relasjon terapeut- pasient, Kunnskap og rollen som barneansvarlig. Konklusjon: Vi vet om helsepersonell sine erfaringer at det fortsatt er en vei å gå for å implementere ny lovpålagt klinisk praksis. Arbeidet med å ivareta barn som pårørende når foreldre er pasienter og i behandling for deres psykiske lidelser, kan være utfordrende. Foreldrenes egen vanskelige situasjon kan være kompleks, noe kan bidra til at helsepersonell kjenner seg utilstrekkelige og vegrer seg for å ta inn barneperspektivet i behandlingen. Dette er viktige faktorer å ta med seg i møte med pasientenes mindreårige barn.