Mentorordningen på Jegersberg gård

Abstract

Bakgrunn: Bruk av alkohol og illegale rusmidler er blant de viktigste risikofaktorene for død og tapte leveår i den norske befolkningen. Det er en stor folkehelseutfordring som har konsekvenser både for samfunnet og for enkeltpersoner. Omsorgs- og rehabiliteringsfeltet er i stadig utvikling for å bedre rehabiliteringstilbudet for personer med rusmiddellidelser, og det er behov for å kartlegge nye tjenestetilbud.

Studiens hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke om en rolle som mentor kan være en bidragsyter i individers rusrehabiliteringsprosess.

Problemstilling: Kan en rolle som mentor være en bidragsyter i individers rusrehabiliteringsprosess?

Metode: Kvalitativt forskningsintervju er benyttet som datainnsamlingsmetode. Studien inkluderer seks informanter. Alle informantene var deltakere i mentorordningen på Jegersberg gård. Datamaterialet er analysert med bruk av tematisk analyse.

Resultater: Studien viser at mentorene spilte en viktig rolle i tilpasningsfasen til de nyinnflyttede beboerne på rusrehabiliteringsinstitusjonen. I tillegg viser resultatene at en rolle som mentor har vært positivt for deltakerne, i form av at de har følt seg nyttige og at de har kjent på en personlig vekst som følge av rollen. Videre viser resultatene at mentorene har hjulpet seg selv, ved å hjelpe andre.

Konklusjon: Resultatene tyder på at en rolle som mentor er en positiv bidragsyter for personer i rusrehabilitering. Mentorrollen har positiv effekt både for mentorene og protesjeene.

Nøkkelord: Mentorering, rehabilitering, aktiv omsorg, salutogenese, empowerment, recovery.