Lærlinger i Kristiansand kommune
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3080923Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
SammendragDenne masteroppgaven undersøker sammenhengen mellom trivsel og motivasjon. Formåletmed masteroppgaven er å øke kunnskapen om lærlinger i Kristiansand kommune underlæretiden. I samarbeid med Kristiansand kommune har vi sammen valgt å ta fatt på denneoppgaven og har utarbeidet følgende problemstilling: "Hvordan påvirker trivsel og motivasjon lærlinger i Kristiansand kommune underlæretiden?’’
Kristiansand kommune har en lærlingordning for å kvalifisere unge og voksne til å oppnåfagbrev. Selv om det blir gitt nøye oppfølging av lærlingene, mangler kommunen innsikt ifaktorer som kan påvirke lærlingene under læretiden. Med tanke på fremtidigarbeidskraftmangel og betydningen av lærlingeordningen som rekrutteringskanal, er det viktigå få denne innsikten. Oppgavens mål er å undersøke lærlingenes tanker om læretiden ogønsker for videre utdanning eller arbeid. Kommunen ønsker å forstå faktorer som påvirkerlærlingenes karriereløp. Ved å få denne innsikten håper de å forbedre lærlingordningen.
For å besvare problemstillingen har vi valgt å benytte en kvantitativ undersøkelse. Studien erbasert på et kvantitativt spørreskjema vi har utviklet sammen med Kristiansand kommune forå undersøke trivsel og motivasjon. Spørreskjemaet inneholder et måleinstrument som ervalidert og heter ‘’Multidimensional Work Motivation Scale’’ (MWMS). Utvalget består avnåværende lærlinger i Kristiansand kommune. Basert på svarene fra 65 respondenter indikererstudiens funn at det er korrelasjon mellom trivsel og motivasjon blant lærlinger. Dette betyr atlærlinger som trives også har høyere motivasjon i praksisperioden.
Gagné et al. (2015) har forkortet MWMS-skjemaet fra 55 til 19 spørsmål ved hjelp avfaktoranalyse. Disse spørsmålene er delt inn i fem motivasjonstyper. Det ble ikke funnet noensignifikante forskjeller mellom sektorene barn- og ungdomsarbeiderfaget, helsefaget og andreretninger. Men det var en forskjell når det gjaldt vurderingen av gunstige arbeidstider, derlærlinger innen helsefaget var minst tilfredse. Introjeksjon og ytre motivasjon hadde densterkeste korrelasjonen, og deres verdier var gjensidig viktige for hverandre når det gjaldtpåvirkningen på lærlingenes motivasjon. Identifikasjon hadde den høyeste motivasjonsskåren,mens amotivasjon hadde en lav gjennomsnittsskår.