| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne masteroppgaven undersøker sammenhengen mellom trivsel og motivasjon. Formålet
med masteroppgaven er å øke kunnskapen om lærlinger i Kristiansand kommune under
læretiden. I samarbeid med Kristiansand kommune har vi sammen valgt å ta fatt på denne
oppgaven og har utarbeidet følgende problemstilling: "Hvordan påvirker trivsel og motivasjon lærlinger i Kristiansand kommune under læretiden?’’
Kristiansand kommune har en lærlingordning for å kvalifisere unge og voksne til å oppnå
fagbrev. Selv om det blir gitt nøye oppfølging av lærlingene, mangler kommunen innsikt i
faktorer som kan påvirke lærlingene under læretiden. Med tanke på fremtidig
arbeidskraftmangel og betydningen av lærlingeordningen som rekrutteringskanal, er det viktig
å få denne innsikten. Oppgavens mål er å undersøke lærlingenes tanker om læretiden og
ønsker for videre utdanning eller arbeid. Kommunen ønsker å forstå faktorer som påvirker
lærlingenes karriereløp. Ved å få denne innsikten håper de å forbedre lærlingordningen.
For å besvare problemstillingen har vi valgt å benytte en kvantitativ undersøkelse. Studien er
basert på et kvantitativt spørreskjema vi har utviklet sammen med Kristiansand kommune for
å undersøke trivsel og motivasjon. Spørreskjemaet inneholder et måleinstrument som er
validert og heter ‘’Multidimensional Work Motivation Scale’’ (MWMS). Utvalget består av
nåværende lærlinger i Kristiansand kommune. Basert på svarene fra 65 respondenter indikerer
studiens funn at det er korrelasjon mellom trivsel og motivasjon blant lærlinger. Dette betyr at
lærlinger som trives også har høyere motivasjon i praksisperioden.
Gagné et al. (2015) har forkortet MWMS-skjemaet fra 55 til 19 spørsmål ved hjelp av
faktoranalyse. Disse spørsmålene er delt inn i fem motivasjonstyper. Det ble ikke funnet noen
signifikante forskjeller mellom sektorene barn- og ungdomsarbeiderfaget, helsefaget og andre
retninger. Men det var en forskjell når det gjaldt vurderingen av gunstige arbeidstider, der
lærlinger innen helsefaget var minst tilfredse. Introjeksjon og ytre motivasjon hadde den
sterkeste korrelasjonen, og deres verdier var gjensidig viktige for hverandre når det gjaldt
påvirkningen på lærlingenes motivasjon. Identifikasjon hadde den høyeste motivasjonsskåren,
mens amotivasjon hadde en lav gjennomsnittsskår. | |
