| dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne masteroppgaven har sammenheng med reformen som ble foretatt av regjeringen i 2017, da grunnskolelærerutdanningen ble en femårig masterutdanning. Endringene skulle bidra til å styrke den manglende formelle kompetansen blant lærere fra tidligere lærerutdanninger, samtidig som erfaring- og forskningsbasert kunnskap ble en del av regjeringens faglige ambisjoner (Kunnskapsdepartementet, 2014). Hensikten med studien er å undersøke hvilke erfaringer med kroppsøvingslærerutdanningen studentene har etter et femårig profesjonsstudium. Med bakgrunn i det har vi utformet problemstillingen: “Hvordan har nylig ferdigutdannede studenter erfart en femårig lærerutdanning med kroppsøving som masterfag?” Vi anvender profesjonsteori som analytisk rammeverk i studien, for å forstå hvordan profesjon henger sammen med utdanning, kunnskap og individ. For å besvare problemstillingen har vi gjennomført kvalitative forskningsintervjuer med åtte kroppsøvingslærere som nylig har fullført utdanningen. På bakgrunn av en tematisk analyse får vi fram tre funn. Studentene oppfatter at de har tilegnet seg profesjonskunnskaper om undervisningsmetoder, klasseledelse, læreplankunnskap, elevkunnskap og kunnskap om varierte bevegelsesaktiviteter. Disse kunnskapene anser studentene som relevante i arbeidet med å bli en dyktig og profesjonell kroppsøvingslærer. Videre har studentene fått et endret syn på kroppsøvingsfaget, fra å se på faget som et pausefag til et læringsfag i skolen. Et siste funn er at studentene er kritiske til deler av innholdet i utdanningen og opplever et markant skille mellom teori og praksis. Vi konkluderer med at nylig ferdigutdannede studenter med kroppsøving som masterfag opplever utdanningen som relevant. Undersøkelsen er aktuell for kroppsøvingslærerutdanningen, for å styrke arbeidet med studentenes forståelse av teoriens betydning for profesjonsutøvelse (Kvernbekk, 2011). | |