| dc.description.abstract | Denne studien har som mål å undersøke CSR-rapportering i stigmatiserte organisasjoner. Tidligere forskning viser at stigmatiserte organisasjoner har større insentiv til å strategisk utvikle CSR-rapporter, og at dette er et resultat av samfunnets negative holdninger og meninger til dem. På bakgrunn av dette har vi gjennomført en case-studie av syv stigmatiserte organisasjoner som opererer i Norge. Hovedproblemstillingen setter søkelys på om stigmatiserte organisasjoner er strategiske eller genuint motiverte til å rapportere om CSR- aktiviteter. Utvalget representerer våpen-, tobakk- og gamblingindustrien.
Studien er bygget opp med en blandet metodetilnærming. Det ble først utført en innholdsanalyse på CSR-rapportene til utvalget for å utlede kodede kategorier fra tekst, og for å identifisere og kvantifisere ord brukt i CSR-rapportene. På denne måten ble det mulig å sammenligne og tolke underliggende kontekst i rapportene. Det ble også gjennomført fem semistrukturerte intervjuer med representanter fra utvalget der alle informantene arbeider med CSR-rapportering. Hensikten med intervjusvarene er å gi studien mer dybde.
Resultatet fra studien viser at de stigmatiserte organisasjonene er strategisk motiverte i sin rapportering om CSR-aktiviteter. Studien forklarer hvordan den underliggende faktoren for dette kan spores til at organisasjonene er viklet inn i dyptliggende negative evalueringer, som følgelig krever implementering av godt planlagte strategier for effektivt å minimere de negative virkningene av stigma. Dette understreker tydelig at stigmatiserte organisasjoner har større insentiver til å bruke CSR-rapporten som et strategisk verktøy for å overleve. Samtidig viser utvalget antydning til genuine trekk i rapporteringen. For å styrke robustheten til funnene våre har vi gjennomført sammenligninger med lignende studier, som konsekvent gir de samme resultatene som våre egne. Ytterligere diskusjoner fant og ut at de stigmatiserte organisasjonene bruker CSR-rapporten for å oppnå legitimitet, siden deres faktiske handlinger ikke er i samsvar med kontekstene i CSR-rapportene. Et siste funn fra studien viser at utvalget bruker «window-dressing»-strategier i CSR-rapportene sine for å avlede oppmerksomheten til interessenter samt redusere den organisatoriske stigmatiseringen. | |