| dc.description.abstract | Skjønnlitteratur er en viktig del av danningen og identitetsutviklingen. Gjennom skjønnlitteratur kan vi få en innsikt i andre kulturer, samfunn, «verdener» og personlige karakteristikker. Skjønnlitteraturens plass i norskfaget derimot har vært ulik gjennom tidene. Det er særlig læreplanen for Kunnskapsløftet som gjaldt fra 2006 som har endret hvilken plass litteratur får i norskfaget på. I tidligere læreplaner har det blitt foreslått en rekke forfattere lærerne kunne velge tekster fra til bruk i klasserommet. Med innføringen av Kunnskapsløftet 2006 ble listene over verk og forfatterskap fjernet fra læreplanen i norsk, og lærerne fikk da mer frihet til å velge tekster selv. Dette prinsippet er også blitt videreført til dagens læreplan, Kunnskapsløftet 2020, også kalt Fagfornyelsen.
Målet med denne oppgaven er å undersøke hvilke tekster lærere velger å bruke i norskundervisningen, spesielt nå etter den nye læreplanen, og hva som påvirker dem når de tar disse valgene. Mye av den tidligere forskningen på samme feltet har tatt utgangspunkt i den videregående opplæringen, mens denne undersøkelsen vil ta utgangspunkt i grunnskoleopplæringen, og da ungdomstrinnet. Datamaterialet bygger på en spørreundersøkelse med seks norsklærere på ulike skoler i Agder der jeg kartlegger hvilke litterære tekster lærerne bruker i undervisningen, hvilke faktorer som kan påvirke valg av tekster og hva lærerne selv tenker er formålet med litteraturen som blir brukt i klasserommet. Et tydelig funn er at lyrikk er svært mye brukt, og da særlig lyrikk før år 2000. Analysen viser også at det legges mer opp til å bruke samtidstekster, men flere av disse er hentet fra leselystaksjoner. I tillegg kan vi se at både leselyst, kulturforståelse og dannelsesaspektet er noe som står sterkt hos lærerne når det skal velges tekster, og disse verdiene kan vi også se i tekstutvalget deres. | |