| dc.description.abstract | Gjennom en årrekke har friluftslivets plass og verdi variert i ulike læreplaner. Selv om
friluftslivet har fått en større og mer fremtredende plass i læreplanen ved innføringen av
kjerneelementet uteaktiviteter og naturferdsel, og bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema, ser
det ut til å være et sprik mellom læreplanens intensjoner og den gjennomførte undervisningen.
Dermed kan det synes at friluftsliv et av områdene som nedprioriteres i kroppsøvingsfaget.
Hensikten med studien er å undersøke hvordan kroppsøvingslærere med ekspertkompetanse
innen friluftsliv legger til rette for friluftsliv i kroppsøvingsundervisningen på ungdomstrinnet,
samt hvilke faktorer som påvirker undervisningspraksisen. Studien bygges på en fenomenologisk
tilnærming og et kvalitativt design. Dataene er samlet inn ved individuelle semistrukturelle
intervjuer, som senere transkriberes og analyseres ved hjelp av kollektiv kvalitativ analyse.
Intervjuene ble gjennomført med fem friluftlivseksperter i Agder fordelt på tre menn og to
kvinner.
Studiens resultater viser at kroppsøvingslærere med ekspertkompetanse innen friluftsliv ser store
muligheter for å knytte friluftsliv til andre fag i et tverrfaglig arbeid. I tillegg vises det til flere
muligheter for å bruke friluftsliv i arbeidet med de tre tverrfaglige temaene folkehelse og
livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. I undervisningen legger
ekspertene også vekt på trygg og bærekraftig ferdsel, sosiale egenskaper som samarbeid, og
elevens mestringsforventning. Selve vurderingen av disse elementene trekkes frem som
motstridende fordi det skapes et sprik mellom naturens egenverdi og den lovpålagte vurderingen
på ungdomstrinnet. Ekspertenes undervisning og vurderingspraksis preges også av faktorer som
kompetanse, tid, skolekultur, nærmiljø og LK20.
Nøkkelord: friluftsliv, ekspertkompetanse, kroppsøving, fagfornyelsen, nærmiljøfriluftsliv | |
