| dc.description.abstract | Tidligere forskning viser til kroppsøvingslærere som opplever vurdering i friluftsliv som utfordrende, og til kroppsøvingselever som oppgir at deres friluftslivskompetanse har liten betydning i vurderingen. Denne oppgaven forsøker å bidra til økt kunnskap om vurdering i friluftsliv ved å undersøke hvordan kroppsøvingslærere som har undervist i friluftsliv i kroppsøving i videregående skole over flere år, beskriver sin vurderingspraksis. Oppgaven har en kvalitativ tilnærming. Det er gjennomført semistrukturerte, individuelle intervjuer med fem kroppsøvingslærere fra tre ulike videregående skoler i Sør-Norge. Datamaterialet er videre analysert med tematisk analyse. Funnene viser at flertallet av respondentene gir uttrykk for at de ikke ønsker å gi elevene egne karakterer i friluftsliv. De toner ned fokuset på karaktervurdering og vier tid til å veilede og følge elevene med tilbakemeldinger underveis i friluftslivsopplæringen. Elevenes friluftslivskompetanse uttrykkes imidlertid å være betydningsfull ved halvårs- og standpunktvurdering. Flere av lærerne forteller at de tar utgangspunkt i fagets kjerneelementer i forbindelse med halvårssamtaler og når de setter samlede halvårs- og standpunktkarakterer. Majoriteten av respondentene beskriver et redusert fokus på basisferdigheter i friluftsliv ved fastsetting av halvårs- og standpunktkarakterer, mens innsats og sosiale faktorer gjennomgående uttrykkes å være av størst betydning. Det kommer fram at det nedtonede ferdighetsfokuset gjør vurderingsgrunnlaget mindre konkret, noe som tolkes å føre til ulikheter mellom lærernes vurderingspraksis. Respondentenes vurderingspraksis i friluftsliv ser videre ut til å skille seg fra det som har vist seg å kjennetegne vurderingsarbeid i forbindelse med andre områder av kroppsøvingsfaget. | |
