| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg den potensielle utfordringen knyttet til at idrettsflinke elever favoriseres i kroppsøvingsfaget. Til tross for fagets formål om å bidra til livslang bevegelsesglede, indikerer forskning at idrettsflinke elever trives bedre i kroppsøvingsfaget enn andre elever, og at dette kan medføre negative konsekvenser for andre elevgrupper. Det overordnede målet med denne studien er å sammenfatte funnene fra tidligere studier om favorisering av idrettsflinke elever, med fokus på i hvor stor grad det eventuelt forekommer, hva slags konsekvenser det kan gi og hva som eventuelt er årsaken til at det skjer.
Denne studien er gjennomført som en systematisk litteraturstudie, i form av det som blir omtalt som en scoping review. Etter et omfattende litteratursøk, ble ti studier inkludert, og disse ble analysert gjennom en tematisk analyse. Resultatene ble diskutert opp mot tidligere forskning, styringsdokumenter og relevant teori fra Pierre Bourdieu og Michel Foucault.
Denne studien viser at idrettsflinke elever med den riktige fysiske kapitalen blir favorisert i kroppsøvingsfaget, mens andre elevgrupper, spesielt kvinnelige elever og elever uten idrettslig bakgrunn, blir marginalisert. I denne studien blir det argumentert for at begrepet idrettsdiskurs muligens ikke er det mest passende begrepet å bruke når det gjelder hvilken diskurs som fører til favorisering av idrettsflinke elever. Begrepet balldiskurs blir derimot vurdert som et mer passende diskursbegrep. Funnene viser at det er verdier og logikker fra ballidretten som i størst grad fører til favorisering, og elever som besitter en fysisk kapital formet av deltakelse i ballidrett får mest innflytelse og status i faget.
Nøkkelord: Bourdieu, Diskurs, Foucault, Idrettsbakgrunn, Kjønnsforskjeller, Marginalisering. | |