Show simple item record

dc.contributor.advisorReid, David Alexander
dc.contributor.authorSjøen, John Arild
dc.contributor.authorMørck, Magne Karsten
dc.date.accessioned2023-07-05T16:23:40Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.uia:inspera:143765519:34451091
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3076238
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractI 2019 fikk skolen ny læreplan, og med denne ble det innført kjerneelementer som er de viktigste og mest sentrale ferdighetene elevene skal lære i faget (Utdanningsdirektoratet, 2019). Resonnering og Argumentasjon er et av disse (Kunnskapsdepartementet, 2019). Ifølge læreplanen handler dette om at elever skal forstå at matematiske regler og resultater har klare begrunnelser og ikke er tilfeldige. De skal også begrunne fremgangsmåter, resonnementer og løsninger, og bevise at disse er gyldige (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 3). Forskning viser at tekstbøker har stor påvirkning på undervisningspraksisen, og blir brukt aktivt av lærere (Lepik et al., 2017; Mullis et al., 2008). Målet med denne studien er å se hvor ofte ord knyttet til Resonnering og Argumentasjon benyttes i norske matematikkbøker for 8.-10. trinn, og å kunne trekke frem noe som kjennetegner oppgaver som gir mulighet for Resonnering og Argumentasjon. Forskningsspørsmålene vi ønsker å besvare i denne studien er: 1) I hvilken grad bruker norske matematikklærebøker for 8.-10. trinn ord knyttet til Resonnering og Argumentasjon slik som det er beskrevet i kjerneelementet? og 2) Hva karakteriserer matematikkoppgaver som gir muligheter til Resonnering og Argumentasjon slik som det er beskrevet i kjerneelementet? Jeannotte og Kieran (2017) forklarer at resonnering ikke har en universal betydning, da det ikke alltid er klart hva resonnering består av. I denne studien har vi lagt læreplanens forklaring til grunne. Reid (2022) peker på at læreplanen legger opp til deduktiv resonnering, dette støttes av Valenta og Enge (2020), som i tillegg trekker frem at bevis skal påvirke all matematikkundervisning. Bevis kan ifølge Stylianides (2007) forklares som et matematisk argument som består av sammenhengende sekvenser for eller mot en påstand som tar hensyn til elevgruppens kunnskap og forståelse. For å besvare forskningsspørsmålene har vi gjennomført en todelt dokumentanalyse hvor vi i første omgang har gjennomført et overflatisk digitalt ordsøk for å se i hvilken grad ord knyttet til Resonnering og Argumentasjon brukes. I den grundige analysen ble noen identifiserte oppgaver analysert ved bruk av et modifisert rammeverk basert på Miyakawa og Shinno (2021), for å identifisere hva som karakteriserer oppgaver relatert til Resonnering og Argumentasjon. Funnene fra den overflatiske analysen viser at ord knyttet til Resonnering og Argumentasjon finner sted 2685 ganger i de analyserte lærebøkene, og det er en forskjell i hvilken grad søkeordene forekommer. Funnene fra den grundige analysen indikerer at oppgaver som gir muligheter for Resonnering og Argumentasjon ofte er utfordrende, legger opp til deduktiv resonnering og at de baserer seg på forklarende bevis. Vi håper og tror at denne studien kan være nyttig for forskere, lærere, tekstbokforfattere og forlagene som har interesse for Resonnering og Argumentasjon.
dc.description.abstract
dc.language
dc.publisherUniversity of Agder
dc.titleMuligheter for Resonnering og Argumentasjon: En dokumentanalyse av tre norske matematikklærebokserier for 8.-10. trinn
dc.typeMaster thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record