| dc.description.abstract | Dette er en kvalitativ case-studie som tar for seg en liten gruppe med elever fra andre året i videregående skole som jobber med problemløsning i matematikk. Studien belyser hvilke strategier og medierende verktøy disse elevene tar i bruk i sitt problemløsningsarbeid, samt hvilken rolle de medierende verktøyene spiller for elevenes muligheter for å appropriere begreper og idéer innenfor ulike matematiske emner som for eksempel sannsynlighet og kombinatorikk i problemløsningsprosessen. Studien har også søkelys på hva som karakteriserer gruppas problemløsningsprosess. De tre forskningsspørsmålene som studien forsøker å svare på er som følger: 1. Hvilke problemløsningsstrategier kan identifiseres i dialogen blant elevene i en smågruppe når de samarbeider om å løse problemløsningsoppgaver? 2. Hva karakteriserer gruppas problemløsningsprosess? 3. Hvilken rolle spiller medierende verktøy for elevenes muligheter for å appropriere matematiske begreper og idéer i problemløsningsprosessen?
Det empiriske materialet studien bygger på er hentet fra observasjon med lydopptak fra syv økter av en smågruppes arbeid med problemløsningsoppgaver, semistrukturerte intervjuer av smågruppa før og etter observasjonsperioden, samt elevenes inskripsjoner. Disse inskripsjonene er hentet fra elevenes individuelle skrivebøker, elevenes Notebook’er, som de brukte under øktene hvor de jobbet med problemløsningsoppgavene. Studien bygger på et sosiokulturelt læringssyn da fokuset i gruppeobservasjonen er samtale og diskusjon, samarbeid og bruk av både fysiske og psykologiske medierende verktøy. Da denne studien bygger på en gruppe med fire elever og deres arbeid med matematiske problemer, vil det derfor være relevant å se på strategibruk med smågruppa som utgangspunkt heller enn enkeltindividet. Studien ser også på hvilken rolle medierende verktøy spiller for elevenes muligheter for å appropriere matematiske begreper og idéer i problemløsningsprosessen, og her vil eksempler på medierende verktøy være elevenes inskripsjoner, den muntlige samtalen, hverandre og gruppas strategibruk. Det er brukt en dialogisk tilnærming til datamaterialet da samtale og språkbruk står sentralt i et sosiokulturelt læringssyn. For å kunne identifisere hvordan elevene gir uttrykk for matematisk resonnering og meningsskaping, er hver episode delt opp i mindre sekvenser (Wells, 1999).
Det teoretiske rammeverket for studien bygger videre på de tre nært beslektede problemløsningsmodellene til Polya (1957), Borgersen (1994) og Mason med kollegaer (2010), og deres redegjørelse for hvordan elever og studenter løser matematiske problemer. Analyser av datamaterialet viser at elevene bruker tilsynelatende liten tid på å analysere og definere problemet de skal jobbe med, men heller går raskt i gang med å prøve å løse problemet. Det er ikke observert bevisste forsøk på å legge en plan for løsningsarbeidet. Analysen viser at elevene ofte holder fast på første idé, og bruker mye av tiden de har til rådighet på å finne regnemåter som kan føre dem frem til det antatte svaret. Elevene brukte liten eller ingen tid til å reflektere over løsningen de kom frem til, men uttrykte ønske om å få neste oppgave eller pause så fort de kom frem til ett svar de var fornøyd med. Analysen viser også at elevenes bruk av strategier, inskripsjoner, dialogen og hverandre, og hvordan disse anvendes som medierende verktøy, påvirker fremgangen i elevenes løsningsprosess. | |
