| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ kasusstudie av hvordan elever på 6. trinn resonnere med størrelser i modelleringssituasjoner. Vår kasus har bestått av en gruppe på fire elever (to gutter og to jenter). Det er et kjent problem at algebra er et emne som mange sliter med på skolen. Det er ofte lagt vekk på å lære algoritmer for å løse problemer, uten å opparbeide seg en forståelse av problemet og hvordan det kan løses. Utgangspunktet for denne masteroppgaven har vært et algebraprosjekt der målet har vært å skape ALTA-er (Algebra Learning-Teaching Activities). Ved å lage disse læringsaktivitetene er målet å forsøke å hjelpe elever til å oppnå en dypere forståelse for algebra og implementere ALTA-er inn i norske skoler. Hovedhensikten med disse ALTA-ene har vært å få elever til å engasjere seg i generalisering og å utvikle algebraisk tenkning. Vi har vært med på å utvikle én av disse ALTA-ene, som har handlet om modellering. Denne ALTA-en skulle bidra til at elevene øvde på å lage en modell som er en forenklet beskrivelse av en del av virkeligheten. Dette innebærer ifølge Lamon (1998) å gjøre antakelser, identifisere størrelser, beskrive og representere sammenhenger og klassifisere situasjoner. Disse stegene er en modelleringsprosess som er utviklet for å hjelpe elever å analysere sammenhenger mellom størrelser i en situasjon.
Det teoretiske rammeverket for denne studien har blant annet tatt utgangspunkt i teoriene om algebraisk tenkning fra Mason (1996), Kaput (1998) og Radford (2010) og teoriene til Blum (2015), Pollak (2011), Janvier (1996) og Lamon (1998) knyttet til modellering. I tillegg har vi benyttet oss av Carlsen og Reinhardtsen (2022) sin teori om kalkulerende og analytisk perspektiv.
Dataene i denne studien har blitt analysert ved bruk av narrativ analyse. Overordnet har vi belyst to narrative i denne oppgaven. Det første narrative handler om elever på sjette trinn som var ukjent med modellering, men som ble mer komfortable med dette i løpet av ALTA-en. Det andre narrative går ut på at elevene går fra å ha et kalkulerende perspektiv til et mer analytisk perspektiv. I denne studien har vi samlet inn data i form av intervjuer, elevbesvarelser, observasjonsnotater, lydopptak og videoopptak. Hovedfunnene i denne studien er at elevene virket å gå fra å tenke realistisk rundt situasjoner med fokus på tall og en numerisk løsning, til å tenke mer på sammenhenger og strukturer. De ble i stand til å gjøre antakelser som gjorde det enklere å beskrive hvordan størrelser samvarierte. I tillegg så vi flere tegn til at elevene tenkte algebraisk. | |
