| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å undersøke hva som karakteriserer en gruppe elever på 7.trinn sitt første møte med en matematisk modelleringsoppgave. Studien undersøker nærmere hvilke overganger som identifiseres, blokkeringer som eventuelt oppstår og betydningen av disse for elevens arbeid, i henhold til modelleringsprosessen. Data er samlet inn gjennom lydopptak av ni elever fordelt på tre grupper når de arbeider med en modelleringsoppgave, samt lydopptak fra gruppeintervjuer etter at oppgaven er løst. Elevenes møte og eventuelle blokkeringer blir analysert ved hjelp av et analyseverktøy utviklet på bakgrunn av modelleringsprosessen til Borromeo Ferri (2006b) og Galbraith og Stillman (2006a). Det er supplert med teori om modell og modellering, i tillegg til det som allerede er beskrevet i Læreplanen for Matematikk 1–10 (Kunnskapsdepartementet, 2019).
Funn fra forskningen viser at elevene bruker egne erfaringer og matematisk kunnskap i modelleringsprosessen. Deres mentale representasjon av problemsituasjonen varierer, hvor noen elever baserer seg på ekstramatematiske kunnskaper og erfaringer fra hverdagslivet, i motsetning til andre som er mer fokusert på tall og fakta. Overgangene som omhandler forståelse, strukturering, forenkling og matematisering forekommer mer frekvent enn de andre overgangene. Blokkeringene i disse overgangene oppstår ofte på bakgrunn av vanskeligheter med å forstå oppgaven og å velge riktig tilnærming. Overgangene som handler om tolkning og validering av resultater, opptrer sjeldnere. Her identifiseres blokkeringer i form av at elevene har vanskelig for å knytte deres matematiske resultater til virkeligheten.
Til tross for betydelig forskning på matematisk modellering de siste årene, er det fortsatt begrenset søkelys på dette området i mellomtrinnet. Derfor ser vi et klart behov for å øke vår kompetanse innen matematisk modellering på mellomtrinnet. Denne studien betrakter vi som en verdifull ressurs i vår utvikling av profesjonsfaglig kompetanseutvikling som lærere. Studien bidrar med kunnskap og perspektiver som kan berike vår undervisningspraksis. Dette kan gjøre det mulig for oss å tilpasse undervisningen og veiledningen, slik at vi kan støtte elevene på en mer målrettet måte gjennom modelleringsprosessen. | |
