| dc.description.abstract | Formålet med denne studien var å undersøke hvordan arbeid med virkelighetsnære matematikkoppgaver påvirket motivasjonen til elever i matematikkfaget. Vi ønsket at elevene skulle lage sine egne problemstillinger basert på virkelige situasjoner og løse dem i form av en oppgave. Hensikten var at oppgavene skulle oppleves mest mulig virkelighetsnære for dem. Med utgangspunkt i en pilotstudie vi gjennomførte i 2022 valgte vi å utføre et undervisningseksperiment i en 9. klasse, hvor elevene jobbet med slike oppgaver i grupper. Problemformuleringene elevene utførte kan ses i sammenheng med en modelleringsprosess, der elevene “matematiserte” et problem fra det virkelige liv. Forskningsspørsmålet vårt ble dermed:
Hvordan påvirker virkelighetsnær matematikk med vekt på elevmedvirkning motivasjonen til elever i 9.klasse?
Vi gjennomførte en kvalitativ studie der vi fulgte en 9.klasse i fem matematikktimer for å lete etter tegn på motivasjon. Dermed ble observasjoner, sammen med intervjuer av et utvalg elever, våre datainnsamlingsmetoder. I tillegg var klassens faglærer med som observatør, og som informant i et eget intervju. Vi hadde kjennskap til klassen på forhånd og kunne derfor, sammen med deres faglærer, få mulighet til å avdekke oppgavenes påvirkning på elevenes motivasjon på en bedre måte enn om vi var ukjente. Observasjonene ble delt inn i forskjellige kategorier som til slutt endte i en gjennomgående analyse sammen med funn fra transkriberinger av intervjuene.
Resultatene våre viser flere tegn på økt indre motivasjon hos elevene i arbeid med de egenvalgte problemstillingene. Flere av elevene hadde en positiv opplevelse av prosjektet, og opplevde mestring og stolthet over eget arbeid. I tillegg la oppgaven til rette for autonomi, som gjorde at elevene følte seg mer frie til å jobbe med noe de syntes var interessant og tilpasset deres faglige nivå. Likevel opplevde vi at elevene som ikke var tilstede i starten av prosjektet var mindre aktive i prosessen. Dette kan skyldes at de opplevde mindre grad av autonomi i arbeidet og at de ikke tok del i de første stegene i modelleringsprosessen. Vi så også at samtlige elevgrupper hadde vanskeligheter med de noen av de siste stegene i modelleringsprosessen, som omhandler å tolke og å sjekke gyldighet på resultatene sine. | |
