| dc.description.abstract | For å forberede elevene på aktuelle samfunnsutfordringer, ble det i Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020 innført tre overordnede tverrfaglige tema. I praksis har vi erfart at temaene er komplekse, og at det er et behov for økt kompetanse i hvordan disse skal inngå i fagene. I denne studien har vi valgt å forske på hvordan det tverrfaglige temaet livsmestring kan inngå i matematikkundervisningen. Studien bygger på sosiokulturell læringsteori, situert læring, overføring av læring, matematisk literacy og elevers holdninger til matematikklæring.
Dette ledet til følgende overordnede problemstilling:
Hvordan kan det tverrfaglige temaet livsmestring inngå som en del av matematikkundervisningen?
For å konkretisere livsmestring i matematikkundervisningen tar vi utgangspunkt i en kasus om økonomisk mobilbruk. På grunn av manglende eksisterende undervisningsopplegg om dette, utviklet vi et nytt opplegg med aspekter både fra matematikk og livsmestring. Undervisningsopplegget har også noen paralleller til samfunnsfag. Dette ledet til følgende forskningsspørsmål:
1. Hvordan beskriver elevene vårt undervisningsopplegg i forhold til
a. vanlig matematikkundervisning?
b. vanlig samfunnsfagundervisning?
c. tverrfaglighet mellom matematikk, livsmestring og samfunnsfag?
2. Hvordan vurderer elevene at vårt undervisningsopplegg har relevans for ungdommers liv?
Vi utviklet undervisningsopplegget gjennom flere utkast og gjennomførte det med åtte elever på 10. trinn. Alle oppgavene var knyttet til mobiltelefonen, og omhandlet kjøp, nedbetaling, spill og forsikring. Grubletegninger og refleksjonsoppgaver ble blandet sammen med regneoppgaver. Elevene samarbeidet to og to, og ble intervjuet i etterkant. Det empiriske grunnlaget for studien var elevenes beskrivelser og vurderinger av undervisningsopplegget.
Resultatene viser at elevene opplevde undervisningsopplegget som mer nyttig enn vanlig matematikkundervisning fordi eksemplene angikk dem og var “relevant for dagens ungdom”. Elevene uttrykte også at det var mer opplagt å samarbeide i vårt undervisningsopplegg og at refleksjon ga økt forståelse. Basert på våre funn var det tre momenter som skilte seg ut: refleksjonsoppgaver, samarbeid og relevans. Selv om elevene var positive til de konkrete oppgavene i undervisningsopplegget, var det bevisstheten rundt pengebruk de fleste satte ord på at de ville ta med seg videre. Vår studie viser at det er mulig, men utfordrende, å lage undervisningsopplegg hvor tverrfaglige tema inngår i matematikkundervisningen. | |
