| dc.description.abstract | Innen matematikkundervisning har matematikkoppgaver en sentral rolle i å utvikle elevers
forståelse og kunnskap innen faget. Det er derfor viktig at lærere velger og bruker «gode»
matematikkoppgaver som har størst læringspotensialet for deres elever. Denne studien har som
formål å undersøke hva matematikklærere på videregående skole beskriver som en «god»
matematikkoppgave, og hvilke faktorer som ser ut til å påvirke lærerens beskrivelser. Jeg har
foretatt meg flere intervjuer med matematikklærere for 1P og 1P-Y, og vil på grunnlag av dette
besvare følgende forskningsspørsmål:
Hvordan beskriver matematikklærere på videregående skole en «god» matematikkoppgave?
Hvilke faktorer ser ut til å spille en rolle i lærernes beskrivelse av «gode» matematikkoppgaver?
For å kunne svare på dette har jeg tatt for meg underspørsmålet:
I hvilken grad er beskrivelsene av "gode" matematikkoppgaver gjort av 1P- og 1PY lærere sammenliknbare?
I min analyse av resultatene fremtrådte det flere egenskaper som skulle være til stede for at en
oppgave skulle være «god». Sentralt for lærerne skulle «gode» oppgaver legge til rette for utvikling
av ny kunnskap, og at elever skulle bruke deres forkunnskaper for å løse dem. Lærerne var sterkt
påvirket av elevers behov, kunnskapsnivå og erfaringer, når de beskrev hva en «god»
matematikkoppgave var. I tillegg til dette hadde læreplanen og læreres kunnskap på ulike
områder, stor påvirkning på deres beskrivelser av en «god» oppgave. Hovedfunnene i studien
tyder også på en forskjell mellom 1P læreres og 1P-Y læreres beskrivelser og tanker om «gode»
matematikkoppgaver.
I denne studien blir man som lærer bevisst på ulike synspunkter om hva en «god»
matematikkoppgave er, og hva som kan påvirke læreres meninger og valg. Man blir også bevisst
ovenfor et skille mellom 1P- og 1P-Y lærere i forhold til deres beskrivelser og betraktninger | |
