| dc.description.abstract | Denne studien har valgt åtte selskap som opererer i energi-, ressurs og utslippsintensive sektorer og vurdert deres bærekraftrapportering i en tidsperiode fra 1997 til 2020. Hensikten med studien er å undersøke om funnene etter en omfattende litteraturgjennomgang viser seg å stemme for selskapene i dette utvalget. Studien ble gjennomført etter forventninger om at det økende fokuset på bærekraft også har påvirket kvaliteten til bærekraftrapporteringen til selskap rundt om i verden. I løpet av de siste ti-årene har det dukket opp en rekke lover, reguleringer, rammeverk og initiativer som skal hjelpe og motivere selskap til å rapportere på bærekraft. Undersøkelsen er gjennomført ved gjennomgang av årsrapportene og bærekraftrapportene til selskapene hvert tredje år fra 1997 til i dag. Deretter ble det produsert ett sett med kategorier og krav, hvor selskapene har blitt tildelt en score for å se etter en eventuell utvikling. Funnene er tydelige og rapporteringen på bærekraft er en helt annen i dag enn den var for 25 år siden.
Denne studien ønsket også å se om fokuset på hvem selskapene rapporterer for har endret seg. Tidligere studier viser at selskap tar hensyn til flere av interessentene på en annen måte enn de gjorde før (se. f.eks. Siew, 2015). Det er derfor undersøkt hvem selskapene nevner mest i rapporteringen sin. Her er funnene mer tvetydelige og valgt metode for studien har vært utfordrende. Teoriene studien bygger på har skapt forventinger til at temaet samfunnsansvar og hva et selskaps ansvar er har endret seg. Det er undersøkt om selskapene i utvalget har utviklet seg fra Friedman sin aksjonærteori mot Freeman sin bredere interessentteori. Funnene i denne delen av studien viser at fokuset på interessentene har økt, samtidig som fokuset på aksjonærene holder seg på et jevnt nivå. Et interessant funn er at fokuset i årsrapportene er overveiende på aksjonærene, mens bærekraftrapportene fokuser mer på de ulike interessentene. | |
