| dc.description.abstract | Kroppsøvingsfaget blir ofte omtalt som et fag uten klar struktur (Crum, 2017; Kirk, 2010), med elever som anser faget som en arena der de kan få en pause fra det faglige skolelivet. For å styrke fagets legitimering som et læringsfag og elevenes mestring er det nødvendig å ha kunnskap om strategier for læring og utvikling. Få studier har undersøkt om elever utvikler selvregulering i kroppsøvingsfaget. Studiens hensikt var derfor å undersøke hvorvidt elever utvikler selvregulering over tid i kroppsøvingsfaget. Kjønn, idrettsdeltakelse og interesse for faget ble i tillegg ansett som nødvendige variabler å undersøke.
Utvalget bestod av totalt 696 kroppsøvingselever fordelt på 10. trinn, VG1, VG2 og VG3 i Sør- og Sørvest-Norge. Kjønnsfordelingen for utvalget utgjorde 317 gutter og 377 jenter. Datainnsamlingen baserte seg på en tverrsnittsundersøkelse, der kvantitative data ble samlet inn ved bruk av et elektronisk spørreskjema som baserte seg på Motivated Strategies for Learning Questionnaire (Pintrich & De Groot, 1990), en tilpasset underskala for måling av selvregulering i en kroppsøvingskontekst. Analysene som ble gjennomført innebærer parametriske tester som independent samples t-test og One-Way Analysis of variance.
Funnene indikerte at elevenes grad av selvregulering ikke utvikler seg fra 10.trinn til tredje år på videregående. Likevel tydet resultatene på at elevene selvregulerer sin læring til en viss grad. Det ble funnet forskjell i grad av selvregulering mellom de som driver med idrett og de som ikke driver med idrett, der idrettsdeltakelse ser ut til å ha en positiv sammenheng med selvregulering. Samtidig ble det funnet positiv sammenheng mellom tilfredsstillelse av kroppsøvingsfaget og selvregulering. Videre viste resultatene at gutter selvregulerte i større grad enn jentene. Ingen forskjell ble funnet i grad av utvikling av selvregulering mellom de ulike aldersgruppene hverken hos guttene eller hos jentene.
Ettersom studiens funn indikerer at elevene utvikler selvregulering til en neglisjerbar grad i kroppsøving, kan funnene belyse den allerede kjente oppfattelsen av faget som en arena med mangelfull forekomst av læring og utvikling, og forsterker argumentasjoner om at selvregulering bør fasiliteres og fremmes i større grad.
Nøkkelord: kroppsøving, selvregulering, utvikling. | |
