| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne masteroppgaven undersøker fremstillingen av 22. juli i et utvalg undervisningsressurser, og hvordan disse kan fungere som et bidrag til fagets forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Problemstillingen er som følger: Hvordan blir 22. juli operasjonalisert i ulike undervisningsressurser i samfunnsfag, og hvordan kan disse fungere som et bidrag til fagets forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme?
Utvalget i studien består av to digitale undervisningsressurser, 22. juli-senteret og Dembra, samt kapitler i to lærebøker, Arena 8 og Arena 10. Datamaterialet er analysert gjennom en kvalitativ innholdsanalyse. Studiens teorigrunnlag er demokratisk medborgerskap, kritisk tenkning, og historieformidling og historiebevissthet.
Slik det fremkommer i undervisningsressursene blir terrorhendelsene 22. juli nyansert i ulik grad, noe som påvirker muligheten til å etablere uenighetsfellesskap i klasserommet. Det er allikevel flere av undervisningsressursene som fremmer klasseromsdiskusjoner, hvor elevene får mulighet til å utforske mulige årsaker til terrorangrepene i et konstruktivt samspill med andre. Noen av undervisningsressursene forsøker å utvikle elevens empati ved å benytte perspektivtaking som metode. Her blir personlige beretninger fra Utøya 22. juli 2011 inkludert. Kritisk tenking gjennom refleksjon og diskusjon, samt kildekritiske ferdigheter blir også fremmet i flere av undervisningsressursene. Elevene blir utfordret til å stille seg kritisk til kilder som forsøker å fortelle noe om terrorhendelsene 22. juli 2011. Et fåtall av undervisningsressursene fokuserer på å skape en sammenheng mellom fortid, nåtid og fremtid, slik det fremkommer i historiebevissthetsbegrepet. Et særlig fremtredende funn er undervisningsressursenes manglende fokus på begrepsforklaringer og begrepsforståelse. | |