| dc.description.abstract | Hvilke læringsmetoder kan man bruke i samfunnsfagundervisningen for å utvikle egenskaper, ferdigheter og kunnskaper som elevene trenger for å kunne møte framtiden? Og hvilke metoder kan man bruke for å møte de nye kravene i læreplanen, LK20? I denne oppgaven har jeg undersøkt om entreprenørskap som læringsstrategi kan være en mulig måte for å oppnå dette, der man vektlegger de seks pedagogiske aspektene: 1) Aktivitet og interaksjon, 2) Samarbeid med lokalsamfunnet, 3) Prosjektorganisert og tverrfaglig, 4) Erfaringsbasert og problembasert, 5) Medbestemmelse, 6) Resultatorientert (Ødegård, 2014a, s. 67). Denne oppgaven tar derfor utgangspunkt i problemstillingen: «I hvilken grad kan entreprenørskap som læringsstrategi være egnet til undervisning i samfunnsfag?».
I oppgaven har jeg brukt kvalitative intervjuer av fem samfunnsfagslærere fra ungdomskoler i Agder og som på en eller annen måte bruker entreprenørskap i sin undervisning. Disse lærerne har blitt plukket ut av Ungt Entreprenørskap, og har derfor en form for tilknytning til denne organisasjonen. I intervjuene ble lærerne spurt om hvordan de bruker entreprenørskap på sine skoler, hvilken bakgrunn de har for entreprenørskap, hva slags forståelse og holdninger de har til entreprenørskap som læringsstrategi, og hvilke muligheter og utfordringer de ser ved entreprenørskap som læringsstrategi i samfunnsfagundervisningen.
Entreprenørskap som læringsstrategi blir regnet som et multidisiplinert forskningsfelt, og henter perspektiver og teoritilfang fra flere ulike forskningsfelt. Denne oppgaven har derfor et bredt teorigrunnlag, som tar for seg ulike teorier og undersøkelser om entreprenørskap i utdanningen og entreprenørskap som læringsstrategi, konstruktivisme og sosiokulturell teori, samt perspektiver fra samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk.
I oppgaven kommer det frem at lærerne har to hovedtilnærminger til entreprenørskap; en mer bedriftsrettet og en mer pedagogisk tilnærming. De ulike tilnærmingene gir ulike forutsetninger for hvordan de forstår og benyttet seg av entreprenørskap som en læringsstrategi i samfunnsfag. Lærerne med en mer bedriftsrettet tilnærming tenker mer på entreprenørskap som det å drive bedrift, og sier derfor at de bruker entreprenørskap i liten grad i samfunnsfag, og synes det er mer utfordrende å trekke det inn i faget. Denne tilnærmingen forstår dermed entreprenørskap mer som arbeidsmetoder enn som en læringsstrategi i samfunnsfag. Lærerne med en mer pedagogisk tilnærming, tenker videre rundt entreprenørskap, og kan trekke frem en rekke ulike entreprenørielle arbeidsformer i samfunnsfag, der også elevbedrift kan brukes. De bruker ulike former for prosjekter, problemløsende oppgaver, mest mulig elevstyrte timer og et mest mulig praktisk rettet fag. Den mer pedagogiske tilnærmingen er dermed enklere å tilpasse inn mot samfunnsfagundervisningen og som en læringsstrategi i faget.
Det er usikkerhet rundt hvordan man best kan legge til rette for entreprenørskap som en læringsstrategi i samfunnsfag. Men som ved andre læringsstrategier, bør entreprenørskap være en tilføying i undervisningen fremfor noe man holder på med hele tiden. Ulike former for kortere prosjekter kan være mulige måter, både tverrfaglig og i samfunnsfag. Men her trenger man mer kunnskap. Likevel trenger elevene kontinuitet, og entreprenørielle læringsmetoder er noe de må vende seg til å jobbe med over tid. Funnene fra denne oppgaven viser dermed at det går an å tenke annerledes rundt undervisning i samfunnsfag, og at entreprenørskap som læringsstrategi har et stort potensial i faget.
De største utfordringene rundt entreprenørskap som læringsstrategi i samfunnsfag ligger på det strukturelle planet. Kunnskapsfeltet er forholdsvis nytt og lite, der lærerne etterlyser mer støtte, ressurser, personer og kunnskap til feltet. Man er også avhengig av å få med seg skoleledelsen for å kunne tilrettelegge, organisere og rekruttere til mer entreprenørskapsarbeid i skolen. I dag er satsningen hos skoleledelsen i størst grad på elevbedrifter og den mer bedriftsrettede tilnærmingen. Denne tilnærmingen er også mest utbredt i Ungt Entreprenørskap og i lærerutdanningen. Lærerutdanningen bør derfor vise en tydeligere rolle og ta stilling til hvilken tilnærming de skal ha til entreprenørskap og utviklingen av entreprenørskapsprogrammer i skolen. Dette er helt sentralt for å utdanne lærere som kan tenke mer pedagogisk og kritisk rundt entreprenørskapsprogrammer og entreprenørskap som læringsstrategi, samt bidra til å utvikle entreprenørskap til å bli en mer relevant læringsstrategi i samfunnsfag. | |
