| dc.description.abstract | Masteroppgaven tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan jobbes det med undervisning om antisemittisme, i norsk ungdomsskole gjennom undervisningen i samfunnsfag? For å besvare min problemstilling har jeg benyttet semistrukturerte intervjuer med seks samfunnsfagslærere som alle jobber på ungdomsskoler på Sørlandet. Informantene har vært spredt mellom tre ulike ungdomsskoler. Hensikten med min masteroppgave er å få en dypere forståelse om hva samfunnsfagslærere tenker og reflekterer omkring i deres vurderinger når de underviser om antisemittisme. Eller eventuelt unnlater å undervise om antisemittisme. Det er tidligere gjort kvantitative lærebokanalyser av lærebøkene med fokus på antisemittisme, jøder, og Holocaust. Men det er ikke gått ned på lærernivå for å få innsikt i deres tanker, refleksjoner og holdninger til undervisning om antisemittisme som tema.
Funnene i masterprosjektet kan ikke benyttes til å generalisere, da kvalitativ metode ikke gir et materiale som kan generaliseres ut fra.
Funnene viser at informantene har ulikt syn på undervisning om antisemittisme, og i hvilken grad de vektlegger det. Både bevisst og ubevisst. Noen av informantene vektlegger undervisning om antisemittisme i hovedsak og kun til 2.verdenskrig undervisningen om Holocaust, mens andre trekker det lengre enn kun et historisk perspektiv. I all hovedtrekk kommer det frem fra informantene i denne masteroppgaven, at undervisning om antisemittisme i all hoved grad undervises omkring 2. verdenskrig og Holocaust. I oppgaven får vi se nærmere på noen av tankene og refleksjonene til informantene omkring hvordan det jobbes med undervisning om antisemittisme, i norsk ungdomsskole gjennom samfunnsfagundervisningen. Det er her det er interessant å se på hvilke tanker og refleksjoner lærerne har, kontra lærere som trekker antisemittisme i undervisningen utover som et historisk fenomen. | |
