| dc.description.abstract | På den nye læreplanen i Norge LK20 så har programmering blitt introdusert spesielt i matematikk og naturfag som en måte å utforske på. Denne studiens fokus er på hvordan elever resonerer når de jobber med abstrakte data fra et data program. Forskningsspørsmålet er dermed:
Hva karakteriserer elevers resonnement når de løser geometrioppgaver med programmering?
Denne studien ble gjort som en casestudie hvor det ble brukt en gruppe på seks elever. Det ble først holdt en undervisningsøkt hvor vi utforsket et Pythonprogram som handlet om volumet og overflatearealet på et rektangulært prisme. Programmet printet ut lister med dimensjoner og størrelser på bokser basert på hva som ble satt opp som minimum og maksimum dimensjonale verdier, og noen dimensjonale begrensinger på utformingen av boksene. Listen som ble printet ut viste volumet og overflatearealet av boksene. Etterpå ble det holdt intervjuer med tre av de deltakende elevene, hvor målet var å finne ut hvordan elevene forstod oppgavene, og hvordan og hvis de klarte å resonere seg frem til løsninger til hvordan størrelsene og dimensjonene endrer seg basert på begrensningene som var satt i programmene og oppgavene.
Dataene ble analysert ved å bruke et rammeverk bestående av deduktiv og induktiv resonering. Spesifikt hvordan regler, case, og resultater av elevenes resoneringer ble forsøkt gjenkjent, og hvordan funksjonene i resonering, antecedent og konsekvens spiller en rolle i elevenes svar.
Studien avdekker viktigheten av å forstå den matematiske oppgaven. Både med tanke på forståelse for hva oppgaven ber om i form av svar, i betydningen av at det er viktig å trene på og veilede elevene til å forstå at «en løsning» er ikke det samme som «løsningen». Og det er viktig å forstå de matematiske konseptene i en oppgave før man prøver å løse den, uten forståelse av oppgaven blir resoneringen gjort på feil premisser. | |
