| dc.description.abstract | Denne kvalitative studien ser på hva slags metakognitive aktiviteter som finnes hos en gruppe med tre 9. klasse elever, samt hvilke konsekvenser noen metakognitive spørsmål gir. Studien bygger på tidligere forskning om metakognitiv trening av blant annet Kramarski & Mevarech (2003) og Dignath & Büttner (2008). Det teoretiske rammeverket bunner i et konstruktivistisk perspektiv der metakognisjon er forstått ut ifra modellen til Schraw et al. (2006). Pólyas fire steg for problemløsning er en sentral del av studiens rammeverk for problemløsning (Pólya, 1971). Studiens design er et undervisningseksperiment der en elevgruppe på 3 elever løser problemløsningsoppgaver sammen som gruppe i tre ulike økter. I hver av øktene har det vært ulik grad av metakognitiv påvirkning med en progresjon fra ingen til mye påvirkning. Den metakognitive påvirkningen kom i form av metakognitive spørsmål som ble utformet ut ifra oppgavene elevene løste, og stilt underveis av observatør. Datamaterialet er analysert ut ifra analyseskjema hentet fra Veenman & van Cleef (2019), som er delt inn i hovedkategorier orientering, planlegging, evaluering og refleksjon, som igjen har hver sine underkategorier av metakognitive aktiviteter. Det kommer frem av studien at elevene viser flere metakognitive aktiviteter innenfor aktivering av forkunnskaper, analysere problem, lage handlingsplan, arbeide i henhold til planen, oppdage og reparere feil samt sjekke utfall. Det er få eller ingen tilfeller av å sette mål, estimere resultat, tidsstyring, overvåke fremdrift og alle underpunkter av refleksjon. Videre ser vi at de metakognitive spørsmålene gav konsekvenser som; ingen konsekvens, metakognitiv aktivitet, eller videre hjelp i problemløsningen. Det var en liten øking i både metakognitiv aktivitet og videre hjelp i problemløsningen i økt 3 der elevene fikk flest metakognitive spørsmål kontra i økt 2. Det kan like vel ikke slås fast at spørsmålene vil være til hjelp for elevene. Studien støtter konklusjonen til tidligere forskning om at det tar tid å trene opp de metakognitive ferdighetene (Dignath & Büttner, 2008). En mulig implikasjon fra dette studiet vil være å gi elevene undervisning i ett og ett trinn fra Pólyas fire steg, og at dette vil føre til mer metakognitiv aktivitet hos elevene. | |
