| dc.description.abstract | Sammendrag
Temaet for masteroppgaven er dybdelæring og modellering. Både dybdelæring og modellering er forankret i den nye læreplanen LK20 og leder inn mot våre forskningsspørsmål.
1: Hvordan er og beskriver elevene løsningsprosessen når de arbeider med en modelleringsoppgave med faglig fokus på sentralmål i statistikk?
2: Hvilke indikasjoner kan avdekkes på at elevene oppnår dybdelæring i arbeid med modelleringsoppgaven?
3: Hvilken funksjon hadde den forenklede modelleringsmodellen som elevene fikk utdelt og ble anbefalt å bruke?
I det teoretiske rammeverket for oppgaven har vi undersøkt modellering nærmere med utgangspunkt i Blum og Leißs (2007) modelleringssyklus og virkelighetsnær matematikk (Pollak, 2011). Begrepet dybdelæring er innført av Utdanningsdirektoratet, for å benytte oss av begrepet behøver å supplere med teori om hva dybdelæring innebærer. Til dette anvendte vi Skemps (1982) teori om overflate og dybdestrukturer, sosiokulturell læringsteori i all hovedsak fra Vygotsky (1962), og Kilpatrick (et al., 2001) om kompetanse i matematikk.
Studien er en kvalitativ casestudie med oppgavebasert intervju. Data ble samlet inn gjennom lydopptak, observasjoner og elevnotater. For å undersøke våre problemstillinger har vi gjennomført et undervisningsopplegg der elevene introduseres for modellering gjennom en forenklet modelleringsmodell. Elevene arbeidet i grupper med en modelleringsoppgave og avsluttet med å presentere hele deres løsning til en annen gruppe. I etterkant av undervisningsopplegget ble det gjennomført intervjuer. Datamaterialet ble analysert i to omganger. Først etter stegene i Blum & Leiß sin (2007) modelleringssyklus for å undersøke hvordan løsningsprosessen var. I andre omgang har vi analysert etter indikasjoner på dybdelæring gjennom Kilpatricks (et al., 2001) kompetansemodell. Slik kan vi si noe om hvordan løsningsprosessen med modellering er og beskrives, og hvilke indikasjoner på dybdelæring som kan avdekkes.
I studien avdekkes det indikasjoner på både dybdelæring og modellering. Løsningsprosessen preges av samspill med refleksjoner, matematikken opplevdes som mer ekte og realistisk og flere av kjerneelementene i matematikk berøres i prosessen. Indikasjonene på dybdelæring er særlig faktorer som samarbeidet og elevenes anvendelse av komponentene i Kilpatrick (et al., 2001) kompetansemodell viktig. Den forenklede modelleringsmodellens funksjon innebærer at elevene benytter prosesser de selv ikke hadde tenkt å bruke. Samtidig ser vi hvordan disse prosessene kan etableres i løsningsprosessen i modelleringsoppgaver. Studien innebærer funn som peker mot at både modellering og tanken om dybdelæring er noe uvant for elevene. Dette påvirker både elevenes løsningsprosess i modelleringsoppgavene, men også indikatorene vi ser på dybdelæring. Alt i alt viser studien hvordan modellering kan være et godt verktøy i arbeid med dybdelæring i matematikk. | |
