Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGuttormsen, Vigdis
dc.contributor.advisorBjørkkjær, Tormod
dc.contributor.authorStrand, Carine Nordnes
dc.contributor.authorNilsen, Thea Spieler
dc.date.accessioned2022-12-07T17:24:44Z
dc.date.available2022-12-07T17:24:44Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.uia:inspera:106926250:24261138
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3036554
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractBakgrunn og formål: Den norske skolen har fokus på respekt og like muligheter for alle elever, uavhengig av eksempelvis etnisitet eller religion. I tillegg skal skolen bidra til identitetsutvikling, noe som skal ta sted i et mangfoldig og inkluderende fellesskap. Det finnes lite forskning på hvorvidt mat- og helselærere underviser på en måte som harmoniserer med disse prinsippene. Derfor har denne studien som formål å kartlegge hvordan mat- og helselærere tilrettelegger for religiøse spiseforskrifter i faget. Metode og utvalg: Studien har et kvalitativt forskningsdesign og kan i hovedsak kategoriseres som en hermeneutisk fenomenologisk studie. Det ble gjennomført ti semi-strukturerte individuelle intervjuer over zoom. Studiens utvalg besto av ungdomsskolelærere fra hele landet, både fra byer og distrikter. Intervjuene har blitt transkribert, kodet og tilslutt analysert ved bruk av tematisk analyse. Resultater: Noen av lærerne differensierer mye i tilretteleggingen, mens andre ønsker at alle elevene skal spise det samme. De vanligste utfordringene knyttet til tilrettelegging av religiøse spiseforskrifter er økonomi, tid og tillit. I tillegg ser det, i denne studien, ut til at lærerne fra distriktene opplever utfordringer knyttet til økonomi og tid i større grad enn lærerne fra byen. Flere av lærerne uttrykker viktigheten av å bruke eleven som ressurs i undervisningen, i dette tilfellet elever som trenger tilrettelegging i forhold til religiøse spiseforskrifter, men at fåtallet faktisk gjør det i praksis. Konklusjon: Lærerne har ulike tilnærminger til tilretteleggingen, som i hovedsak kan deles i to grupper; differensiering og likebehandling. Ingen av tilnærmingene, slik de blir brukt, ser imidlertid ut til å normalisere ulikheter eller i høy grad fremme mangfold. Forskning med lignende problemstilling, som tar for seg elevenes perspektiver, bør med fordel gjennomføres. Stikkord: mat- og helselærere, religiøse spiseforskrifter, tilrettelegging, identitet, differensiering, likebehandling, erfaringer.
dc.description.abstract
dc.language
dc.publisherUniversity of Agder
dc.title«Sånn vi gjør det, gjør vi jo for at det ikke skal være så synlig at noen elever er annerledes, så alle spiser den samme maten». En undersøkelse av hvordan mat- og helselærere tilrettelegger for religiøse spiseforskrifter i undervisningen.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel