| dc.description.abstract | Dagens barn og unge gir uttrykk for et voksende behov for praktisk kunnskap og ferdigheter
for å mestre livene sine, da de møter en rekke utfordringer som er vanskelige å håndtere på
egenhånd (LBU, 2017). På bakgrunn av dette kom livsmestring inn som en en del av de
tverrfaglige temaene i lys av fagfornyelsen, og skal nå innføres i alle skoler i landet. Formålet
med med masteravhandlingen er å fremheve skolelederes og spesialpedagogisk koordinators
perspektiver på livsmestring og hvordan det planlegges å arbeides med i skolen. Det
foreligger lite forskning på fagfeltet i norsk kontekst, og styringsdokumentene gir få konkrete
retningslinjer for hvordan arbeidet med livsmestring skal utformes. Dette gir rom for lokale
tolkninger av hvordan dette skal gjøres i praksis.
Problemstillingen for oppgaven er som følger: Hvordan forstår skoleledere og
spesialpedagogisk koordinator livsmestring, og hvordan er det tenkt implementert i skolen?
Studien har en kvalitativ tilnærming, der det er foretatt fire semistrukturerte intervjuer ved to
ulike skoler. Utvalget består av to rektorer, en inspektør og en spesialpedagogisk koordinator.
Funnene fra datamaterialet indikerer at livsmestring blir forstått som noe abstrakt og
komplekst, men blir relatert til elevenes motstandskraft og det å mestre hverdagslige
utfordringer i livet. Psykisk helse blir også sett på som et vesentlig aspekt ved livsmestring av
samtlige av informantene, i tillegg til elevenes sosiale og emosjonelle ferdigheter. Et annet
hovedfunn er at det synes å være noen variasjoner angående hvordan livsmestring er tenkt
implementert i skolen. I diskusjonen har det dermed vært hensiktsmessig å sammenlikne
arbeidet ved de to skolene, da funnene tilsynelatende indikerer noen essensielle forskjeller.
Skole Vest fremhever arbeidet med elevenes individuelle mestringsstrategier som viktig, der
sosiallærer og helsesøster har en vesentlig rolle i arbeidet med elevenes livsmestring. Skole
Øst synes å se det systematiske arbeidet med et inkluderende vi-fellesskap med vekt på
relasjoner, som viktig i elevenes livsmestring. Et annet hovedfunn er at samtlige av
informantene ser det som viktig med en ledelse som legger til rette for god tverrfaglig og
tverretatlig samarbeid. Funnene viser også at skolene opplever å stå alene i dette arbeidet, og
ønsker både andre yrkesgrupper inn i skolen, og et tettere samarbeid med andre etater. I
tillegg fremkommer det et behov for mer spisset kompetanse på skolene, både angående
tematikken rundt livsmestring og kompetanse rettet mot elever med spesielle behov. | |
