Livsmestring i skolen. En kvalitativ studie av hvordan livsmestring blir forstått og hvordan det er tenkt implementert i skolen.

Abstract

Dagens barn og unge gir uttrykk for et voksende behov for praktisk kunnskap og ferdigheter for å mestre livene sine, da de møter en rekke utfordringer som er vanskelige å håndtere på egenhånd (LBU, 2017). På bakgrunn av dette kom livsmestring inn som en en del av de tverrfaglige temaene i lys av fagfornyelsen, og skal nå innføres i alle skoler i landet. Formålet med med masteravhandlingen er å fremheve skolelederes og spesialpedagogisk koordinators perspektiver på livsmestring og hvordan det planlegges å arbeides med i skolen. Det foreligger lite forskning på fagfeltet i norsk kontekst, og styringsdokumentene gir få konkrete retningslinjer for hvordan arbeidet med livsmestring skal utformes. Dette gir rom for lokale tolkninger av hvordan dette skal gjøres i praksis.

Problemstillingen for oppgaven er som følger: Hvordan forstår skoleledere og spesialpedagogisk koordinator livsmestring, og hvordan er det tenkt implementert i skolen? Studien har en kvalitativ tilnærming, der det er foretatt fire semistrukturerte intervjuer ved to ulike skoler. Utvalget består av to rektorer, en inspektør og en spesialpedagogisk koordinator.

Funnene fra datamaterialet indikerer at livsmestring blir forstått som noe abstrakt og komplekst, men blir relatert til elevenes motstandskraft og det å mestre hverdagslige utfordringer i livet. Psykisk helse blir også sett på som et vesentlig aspekt ved livsmestring av samtlige av informantene, i tillegg til elevenes sosiale og emosjonelle ferdigheter. Et annet hovedfunn er at det synes å være noen variasjoner angående hvordan livsmestring er tenkt implementert i skolen. I diskusjonen har det dermed vært hensiktsmessig å sammenlikne arbeidet ved de to skolene, da funnene tilsynelatende indikerer noen essensielle forskjeller. Skole Vest fremhever arbeidet med elevenes individuelle mestringsstrategier som viktig, der sosiallærer og helsesøster har en vesentlig rolle i arbeidet med elevenes livsmestring. Skole Øst synes å se det systematiske arbeidet med et inkluderende vi-fellesskap med vekt på relasjoner, som viktig i elevenes livsmestring. Et annet hovedfunn er at samtlige av informantene ser det som viktig med en ledelse som legger til rette for god tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Funnene viser også at skolene opplever å stå alene i dette arbeidet, og ønsker både andre yrkesgrupper inn i skolen, og et tettere samarbeid med andre etater. I tillegg fremkommer det et behov for mer spisset kompetanse på skolene, både angående tematikken rundt livsmestring og kompetanse rettet mot elever med spesielle behov.