| dc.description.abstract | Innenfor restaurant- og matfagene er sensorikk et sentralt verktøy for å utvikle, tilberede og servere innbydende mat og drikke. Sensorikk er læren om hva vi kan oppleve med sansene våre (Rødbotten, 2015). Med Kunnskapsløftet 2020 (LK20) ble sensorikk introdusert i læreplanverket. Endringen kan tolkes dit at LK20 er et forsøk på å imøtekomme bransjens etterlysning om høyere faglig nivå på lærlingene som kommer ut fra skolene (NHO Mat og Drikke, 2019; Sundqvist, 2016). Formålet med oppgaven er å bidra til utviklingen av dyktige yrkesfaglærere som er i stand til å tilrettelegge for elevers utvikling av sensoriske ferdigheter. Oppgaven undersøker elevers vilkår for utvikling av sansene som profesjonelle arbeidsredskap.
Oppgaven har en todelt problemstilling: (1) Hvordan tematiseres sensorikk i yrkesfaglæreres undervisningspraksis i restaurant- og matfag? (2) Hvordan kan vi på bakgrunn av dette forstå elevenes vilkår for utvikling av sansene som profesjonelle arbeidsredskap?
Gjennom deltakende observasjon og basert på et fenomenologisk vitenskapsteoretisk perspektiv, har tre yrkesfaglærere og deres undervisningspraksis blitt observert. Datamaterialet er analysert gjennom en tematisk analyse, som muliggjorde en kombinasjon av induktiv og deduktiv tilnærming til materialet.
Etter fortolkningsprosessen viser funnene at sensorikk tematiseres lite eksplisitt i yrkesfaglærernes undervisningspraksis. Det oppfordres i liten grad til refleksjon over, eller diskusjon med elevene rundt matens sensoriske kvaliteter. Opplevelsen av dårlig tid tolkes som en faktor som begrenser lærerne i å utforske sensoriske kvaliteter med elevene. Kombinert med et mål om at elevene skal bli selvstendige arbeidstakere, fører det til at lærerne inntar mer tilbaketrukne roller. Slik blir oppskriftene som elevene bruker viktige verktøy i matlagningen og for elevenes læreprosesser.
At sensoriske ferdigheter tematiseres lite eksplisitt i lærernes undervisningspraksis, gjør at elevene kan ha vanskelig for å avkode den tause kunnskapen som formidles uartikulert. Det kan oppleves utfordrende for elevene å tolke hva som forventes av dem og det ønskede resultatet. Lærerens evne til å forklare og invitere elevene til å sanse og reflektere over stimuli, vil være avgjørende for elevers utvikling av sanseerfaring og kunnskap. Det vil videre legge grunnlaget for elevers utvikling av sansene som profesjonelle arbeidsredskap. | |
