| dc.description.abstract | Bygg-og anleggsbransjen har vist til økende interesse for relasjonelle kontraktsmodeller som
følge av mer kompliserte og mer innovative prosjekter. Disse modellene setter høyere krav til
samarbeid og bedre dynamikk mellom relasjonene for å oppnå prosjektsuksess. Det nyeste
tilskuddet relasjonell kontrakt som er tatt i bruk i Norge er IPL og det er kun to prosjekt som
fører denne modellen: Tønsbergsprosjektet og E6 Kvål-Melhus. Denne oppgaven studerer
relasjonelle elementer i veiprosjektet E6 Kvål-Melhus, og hensikten med oppgaven er å vurdere
kvaliteten på samarbeidet mellom partene i prosjektet og prosjektets relasjoner. Studien har
omfattet en enkelt casestudie der den empiriske dataen er hentet fra 11 semistrukturerte
intervjuer med sentrale aktører i prosjektet. Den empiriske dataen har inkludert hendelser og
situasjoner i prosjektet som har satt relasjoner på prøve, og målinger av relasjonell
koordinering. Analysen er preget av et teoretisk perspektiv som inkluderer teori om relasjoner
og samarbeid i interorganisatoriske organisasjoner, der tillit og kommunikasjon står sterkt. Den
empiriske dataen har vist til at en IPL-kontrakt tilrettelegger for bedre samarbeid i prosjektet,
og relasjonene mellom aktørene har på generelt grunnlag vært gode. Man har jobbet mer som
et team og dermed vist hverandre tillit, velvilje, forståelse, evne og vært der for hverandre.
Kommunikasjon har vært viktig for å danne gode relasjoner, og empirien viser til at
samlokalisering har vært et verktøy for å lettere danne en teamfølelse og være tilgjengelig. | |