Programmering i matematikkfaget

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er programmering i matematikkfaget. Programmeringen har fått betydelig plass i faget etter at Fagfornyelsen trådte i kraft som ny læreplan høsten 2020. Dette medfører faglige og didaktiske utfordringer for hvordan programmering kan implementeres i matematikkundervisningen på en hensiktsmessig måte.

Oppgaven beskriver en kasusstudie rettet mot elever sitt arbeid med programmering i matematikk. Datamaterialet analyseres med en deduktiv tilnærming av relevant teori og rammeverk. Instrumentell genesis og læreplanens kjerneelementer er benyttet som utgangspunkt i forskningen. Studien tar for seg to forskningsspørsmål.

1. Hvordan kan elevenes arbeid med programmering forstås i lys av instrumentell genesis? 2. På hvilken måte kan kjerneelementene komme til syne gjennom elevers arbeid med programmering?

Det er utviklet et oppgavehefte med seks oppgaver. Datagrunnlaget for studien baserer seg på elevenes arbeid med to av oppgavene i heftet. Skjerm- og lydopptak er benyttet som datainnsamlingsmetode. Studiens analyse- og drøftingsdel synliggjør prosessene elever gjennomgår i arbeid med oppgavene. Funn som diskuteres er blant annet: - Hvordan programmet og elevene påvirkes av hverandre. - Konsekvensen av ubalanse mellom elevenes matematikk- og programmeringsforståelse. - Muligheter og begrensninger i programmeringsspråket.

Det konkluderes med at instrumentell genesis er et hensiktsmessig rammeverk for å forstå elevenes arbeid med programmering. Komponentene i skjemautviklingen fungerer som et godt verktøy for å systematisere og forstå prosessene i elevenes arbeid.

Kjerneelementene er i stor grad representert i elevenes arbeid med programmering. Dette støtter opp om at programmering er et hensiktsmessig verktøy til bruk i matematikkfaget og at elevene arbeider på en måte som er i tråd med læreplanen.