| dc.description.abstract | I dette prosjektet har jeg gjennomført aksjonsforskning i egen klasse der utgangspunktet var å teste ut en (for meg) ny måte å gjennomføre skriftlige matematikkprøver på: Hver elev fikk diskutere oppgavene i gruppe med to andre elever i starten av hver prøve, før de gikk hvert til sitt for å utforme egen besvarelse. Dette i lys av kjerneelementene i ny læreplan (Utdanningsdirektoratet, 2019a), som blant annet fokuserer på kommunikasjon, resonnering og argumentasjon. Studien var også et forsøk på å møte nye bestemmelser i vurderingsforskriften (Opplæringsloven, 2021), som slår fast at all vurdering skal bidra til læring og lærelyst.
Aksjonsstudien er basert på Goodchild (Goodchild, Fuglestad, & Jaworski, 2013) sin modell for aksjonsstudier, og bestod av fem alternerende faser; tre forskningsfaser og to utviklingsfaser. I forskningsfasene undersøkte jeg elevenes kommunikasjon, og i utviklingsfasene implementerte jeg tiltak der målet var å sørge for hensiktsmessig matematisk kommunikasjon i elevgruppene, både i vurderingssituasjonene og i gruppesamarbeid ved ordinær undervisning. Jeg gjorde samtidig noe jeg ikke har sett andre gjøre før, nemlig snakke direkte med elevene om sosiomatematiske normer og hva slike kan bety for valg av løsninger.
Når det gjelder teoretiske rammeverk knyttet til kommunikasjon, er Mortimer og Scott (Mortimer & Scott, 2003), Drageset (Drageset, 2014), Wæge (Wæge, 2015), Kazemi og Hintz (Kazemi & Hintz, 2019), and Cobb m.fl. (Cobb, Boufi, McClain, & Whitenack, 1997) sentrale. For temaet sosiomatematiske normer, er Yackel og Cobbs (Yackel & Cobb, 1996) artikkel sentral. Hovedfunn i studien tyder på at man gjennom aksjonsforskning etter Goodchild (2013) sin modell kan øke kvaliteten på ungdomsskoleelevers kommunikasjon i matematikk, og at dette kan komme til uttrykk som faglige begrunnelser for enighet og uenighet, deltakelse i refleksive diskurser, tegn til økt matematisk autonomi og engasjement i diskusjoner knyttet til sosiomatematiske normer.
Gjennom prosjektet har jeg utvidet egen forståelse for omfanget av endringene i læreplanen og hvor stor betydning kjerneelementene har for både undervisning, utvikling av elevenes matematiske kompetanse og for vurderingsformer. Utgangspunktet for forskningen var å prøve ut en ny måte å gjennomføre skriftlige prøver på, og endte med at jeg gjennom et utvidet perspektiv på hva vurdering i matematikk bør inneholde, har fått insitamenter for å endre egen vurderingspraksis radikalt. Alle erfaringene jeg har gjort meg i forhold til målrettet arbeid med kommunikasjon er likevel ikke blitt mindre aktuelt, snarere tvert imot. | |
