| dc.description.abstract | Helklassesamtalen er en viktig samtaleform i matematikkundervisningen og egner seg godt for å legge til rette for elevdeltakelse og utforskning. En produktiv helklassesamtale skal både fremme og bygge videre på elevenes tenkemåter. Det å orkestrere produktive helklassesamtaler oppleves ofte utfordrende og krever mye av læreren. De handlingene læreren gjør i samtalen påvirker kommunikasjonen, elevenes deltakelse i den og elevenes læring.
I denne studien undersøker jeg hvordan lærere kan videreutvikle sin kompetanse i å lede produktive helklassesamtaler. Innrammingen for prosjektet har vært matematikksenteret sitt etterutdanningsprogram «MAM – mestre ambisiøs matematikkundervisning». Prosjektet ble gjennomført som en aksjonsforskning, der fem erfarne lærere deltok, i tillegg til meg selv. Studien har to forskningsspørsmål. Det første handler om hvilke grep lærere kan gjøre for å motvirke opplevde utfordringer med å lede en produktiv helklassesamtale. Det andre forskningsspørsmålet handler om hvordan felles planlegging og øving på en bestemt aktivitet kan støtte lærerne i arbeidet og bidra til at de utvikler undervisningspraksisen sin.
For å besvare studiens forskningsspørsmål valgte jeg en kvalitativ tilnærming. Dataene ble samlet inn gjennom videoobservasjon av planleggingen og øvingen, og av den avsluttende refleksjonen. Refleksjonssamtalen ble gjennomført som et fokusgruppeintervju. Alle videoene ble transkribert og analysert. Analysen av grepene lærerne gjorde i planleggingen og øvingen ble gjort ved hjelp av rammeverket til Drageset (2014), og analysen av lærernes læring ble gjort ved hjelp av de fem kjennetegnene til Desimone (2009).
Funnene viste at samtaletrekkene fungerte som grep lærerne kunne ta i bruk for å motvirke opplevde utfordringer med å lede produktive helklassesamtaler. Samtaletrekkene initierte flest fokuseringshandlinger, men ofte også framdriftshandlinger. Når samtaletrekkene ble brukt i sammenheng både som framdriftshandlinger og fokuseringshandlinger motvirket de utfordringene mest effektivt.
Lærerne som deltok i prosjektet, opplevde deltakelsen i MAM-syklusen som positiv. De opplevde å få økte faglige og pedagogiske kunnskaper. Funnene viser at de ble mer bevisst bruken av de ulike samtaletrekkene i matematikkundervisningen, og overførte dette til de andre undervisningsfagene sine. At MAM-syklusen la til rette for mange refleksjoner ble ansett som særlig nyttig, og kombinert med øvingene ga det gode muligheter for å prøve ut teorien i praksis. I tillegg ble veilederens rolle i den felles planleggingen og øvingen trukket fram som avgjørende. | |
