| dc.description.abstract | Denne oppgaven har som hensikt å undersøke effekten av endringen i grunnrenteskatt som trådte i kraft skatteåret 2021. Ved å undersøke disse effektene vil vi diskutere om denne endringen legger til rette for mer samfunnsnyttige avgjørelser i utbyggingen av vannkraft. Disse effektene vil bli illustrert teoretisk og praktisk gjennom en casestudie av Skarg kraftverk.
Oppgaven bygger på tre beregningsmodeller, hvor skattesystemet er variabelen. Modellene beregner kontantstrøm fra kraftverket, og resultatene vil drøftes med hensyn på netto nåverdi. Modell 1 viser den faktiske situasjonen til Skarg kraftverk, hvor driften starter i 2014, men grunnrenteskatten blir endret fra skatteåret 2021. Modell to og tre viser kraftverket dersom man hadde beholdt gammelt skattesystem og nytt skattesystem gjennom hele driftsperioden på 100 år.
Funnene fra denne analysen peker på at for Skarg kraftverk vil omleggingen av grunnrenteskatten alene omfordele 254 millioner kroner i nåverdi fra statens skatteinntekter og til utbygger. Ved å legge det gamle skattesystemet til grunn taler nåverdien av dette prosjektet for at prosjektet ikke burde blitt bygget ut, da vi har beregnet -99 millioner kroner. Ved det nye skattesystemet lagt til grunn og alle andre variabler holdt i ro gir prosjektet nå en positiv nåverdi på 155 millioner kroner dersom dette skulle blitt bygget i dag.
Resultatene fra denne analysen taler derfor for at en omlegging av grunnrenteskatten kan bidra til at marginale prosjekter som før ikke var lønnsomme nå blir bygget ut. Oppgaven kommer i diskusjon frem til at utbygging av vannkraft er en samfunnsnyttig aktivitet. Det konkluderes derfor med at omleggingen av grunnrenteskatten fra 2021 har lagt til rette for at mer samfunnsmessig nyttige avgjørelser kan tas i vannkraftnæringen. | |