Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHaaland, Geir
dc.contributor.advisorHoffmann, Ann-Cathrin
dc.contributor.authorNilsen, Rebekka
dc.date.accessioned2022-07-23T16:23:32Z
dc.date.available2022-07-23T16:23:32Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.uia:inspera:110159634:22702939
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3007964
dc.description.abstractDenne oppgavens mål er å bidra til forståelsen av hva direktivforslaget kalt Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) (COM/2021/189 final) er og kan bety i praksis for norske selskap og revisor. Direktivforslaget en del av European Green Deal (EGD), og er utviklet med formål om at informasjon selskap rapporterer knyttet til bærekraft og de risikoer, muligheter og effekter det har, skal være pålitelig, sammenlignbar og relevant (COM/2021/189 final, s. 1). I Norge ser man flere av de samme utviklingstrekkene og trendene som Europakommisjonen legger til grunn for behovet for direktivet (Deloitte AS, 2021; Eriksen, 2021; Finanstilsynet, 2020; SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner, 2022). Oppgaven finner at store deler av selskapene som blir rapporteringspliktige må gjøre omfattende kartlegging av og arbeid med bærekraftsrapportering i tiden som kommer for å kunne møte kravene i CSRD. Revisjonsutvalget får en større rolle i arbeidet med bærekraftsrapportering, og rapporteringen skal likestilles i større grad med finansiell rapportering med tanke på implementering i strategi og forretningsmodell. Attestasjon vil medføre nye muligheter og utfordringer både for revisor, eventuelt andre attestasjonstilbydere, og selskap. Den rent økonomiske effekten vil ikke nødvendigvis være ensbetydende med byrde, med tanke på at direktivet sikter mot å medføre sammenlignbarhet og konsistens på et fagfelt som er mildt sagt komplisert. Dessuten er det per i dag få aktører som er lovpålagt å rapportere på bærekraft. Samtidig vil selskap som allerede har gode rutiner for bærekraftsrapportering, og spesielt hvis de følger internasjonalt anerkjente standarder og initiativ, kunne få en mykere overgang til CSRD enn de som ikke har det. Sammenlignbarhet fremheves som et av målene ved CSRD, men vil antakelig forbli en utfordring, både innenfor rapportering og attestasjon. Mye av informasjonen som skal rapporteres er kvalitativ i natur, og reell sammenlignbarhet mellom en rekke ulike bransjer vil dermed kunne være vanskelig å oppnå. European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) har fått ansvar for utvikling av to sett med standarder i henhold til rammeverket (McGuinness, 2021). Første standardsett ble sendt på høring 29.april 2022 (EFRAG PTF-ESRS, 2022a). I Norge følger man utviklingen av direktivet tett, og 20.mai 2022 skulle det etter planen fremlegges en vurdering utarbeidet av Verdipapirlovutvalget om norsk gjennomføring av forventede EØS-regler om bærekraftsrapportering med utgangspunkt i CSRD (Åvitsland & Østli, 2021).
dc.description.abstract
dc.language
dc.publisherUniversity of Agder
dc.titleInnhold og konsekvenser for norske selskap av nye krav til bærekraftsrapportering i CSRD-rammeverket
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel