Fremstillinger av fysisk funksjonsnedsettelse i medier - En analyse av NRK sine fjernsynsprogrammer

Abstract

Denne masteroppgaven handler om fremstillinger av fysisk funksjonsnedsettelse i medier. I studien har jeg gjennomført en kritisk diskursanalyse inspirert av Norman Faircloughs tredimensjonale modell. Oppgaven er basert på 8 fjernsynsprogrammer som er blitt sendt på NRK. Fjernsynsprogrammene spenner over en tidsperiode fra 1967 til 2013. Studiens tema er om hvilke begreper som brukes om personer med nedsatt funksjonsevne og om hvilke forståelser begrepene er med på å skape om denne gruppen mennesker i samfunnet. Masteroppgavens problemstilling er: Hvilke begreper har blitt brukt om personer med en funksjonsnedsettelse i et utvalg av NRKs fjernsynsprogrammer? og hvilket inntrykk gir disse begrepene av personer med en funksjonsnedsettelse? Oppgavens teoretiske grunnlag er basert på fem forståelsesperspektiver om funksjonsnedsettelse og på Focaults og Faircloughs diskursbegrep. Jeg har også sett på medier og medienes påvirkningskraft både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Mediene er også med på å skape vår identitet og derfor valgte jeg å trekke inn Goffmans identitetsbegrep og stigmateori som en del av oppgavens teoretiske perspektiver. Oppgaven konkluderer med at fremstillingene av funksjonsnedsettelse i hovedsak er basert på de individbaserte materialistiske modeller. Dette gir et inntrykk av at personer som har nedsatt funksjonsevne er ofre for noe som har rammet dem og at de har omfattende behov for assistanse for å klare hverdagen. Et annet perspektiv som var fremtredende i fjernsynsprogrammene var et relasjonelt perspektiv på funksjonsnedsettelse. GAP-modellen viser at det finnes et gap mellom individets forutsetninger og samfunnets krav. Målet er å kunne minske dette gapet, blant annet gjennom kompensatoriske tiltak. Analysen av datamaterialet viser også at den rådende medisinske forståelsen av funksjonsnedsettelse har fått konkurranse av de sosiomaterialistiske modellene. Fokuset dreies fra individets evne til å tilpasse seg til samfunnets evne til å tilrettelegge for menneskelig mangfold.