| dc.description.abstract | I Norge bor det 21.000 mennesker med utviklingshemming. Den politiske målsettingen om et
samfunn for alle har lenge preget norsk politikk og er forankret i en visjon om økt deltakelse
og inkludering for personer med funksjonsnedsettelser i ulike sammenhenger i dagliglivet slik
som skole, fritid, arbeid og samfunnet generelt. Imidlertid viser det seg at mange elever med
utviklingshemming blir tatt ut av ordinær skole og plassert i spesialgrupper eller spesialskole
og som voksne arbeider mange ved segregerte tilrettelagte arbeidssteder. På fritiden benytter
mange seg også av tilrettelagte fritidsaktiviteter
Utviklingshemming kan være forbundet med et stigma, noe som gjør at mennesker kan bli
tillagt egenskaper basert på andres førsteinntrykk og oppfatninger. Mennesker som innehar et
stigma er også mer utsatt for ekskludering. Ekskludering som baserer seg på et stigma er ofte
delt med andre som tilhører samme kategori, og kan ses i sammenheng med sosial identitet.
Det kan derfor virke som kategorien utviklingshemmet til tider kan dominere over andre
egenskaper mennesker med utviklingshemming også har, noe som kan virke begrensende på
deres utfoldelsesmuligheter.
Formålet med denne studien har vært å få kunnskap om hvilke faktorer mennesker med
utviklingshemming opplever som inkluderende og ekskluderende sett ut fra deres ståsted, og
problemstillingen i denne studien er: Hvilke faktorer oppleves som viktige med hensyn til
inkludering for mennesker med utviklingshemming og hva oppleves som ekskluderende?
Det har også vært et mål å få kunnskap om det å leve med en funksjonsnedsettelse, og om
dette eventuelt kan innebære utfordringer med hensyn til temaer som er tett koblet til
stigmatisering og kategorisering. Som tilnærming har jeg gjort meg en kvalitativ studie hvor
jeg har intervjuet fire voksne personer med utviklingshemming. Siden jeg selv arbeider med
mennesker med utviklingshemming, falt det naturlig å rekruttere informanter ut fra mitt
arbeidssted. Samtlige av informantene arbeider innen tilrettelagte virksomheter.
Utgangspunktet for intervjuene var livsarenaene skole, arbeid og fritid.
For å besvare problemstillingen har jeg, sammen med intervjumaterialet, benyttet meg av
teorier om inkludering, ekskludering, stigmatisering, kategorisering og sosial identitet.
I intervjuene kommer det frem at inkludering handler om å være en del av et sosialt fellesskap
og bli sett på som enkeltindivider og ikke som en gruppe, hvor vennskap og samhold viser seg
å være viktige faktorer. Videre handler inkludering for informantene om å bli gitt muligheten
til deltakelse gjennom tilrettelagte aktiviteter ut fra den enkeltes forutsetninger. Samtidig gir
informantene uttrykk for at de trives best i sammen med andre som er i samme kategori som
3
dem selv. Faktorer som indikerer ekskludering viser seg å være det motsatte av de
inkluderende faktorene; mangel på felleskap, ikke bli sett på som det mennesket de er, mangel
på deltakelse og mangel på mestring.
Mennesker med utviklingshemming blir ofte forhåndsdefinerte og sett på som en homogen
gruppe i stedet for det enkeltmennesket de er. Dette kommer frem i intervjuene også når det
gjelder stigmatisering og kategorisering. Det viser seg også at stigmatisering kan være
ekskluderende. | nb_NO |
