dc.contributor.author | Bøthun, Oda Herum | |
dc.date.accessioned | 2015-09-18T06:23:36Z | |
dc.date.available | 2015-09-18T06:23:36Z | |
dc.date.issued | 2015 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/300657 | |
dc.description | Masteroppgave pedagogikk- Universitetet i Agder, 2015 | nb_NO |
dc.description.abstract | Oppgaven tar utgangspunkt i kvalitativ undersøkelse av foreldre til barn som mottar
spesialundervisning sin opplevelse av samarbeidet med skolen. Oppgaven har et perspektiv på
foreldrenes opplevelse som utgangspunkt. Samarbeidet mellom hjem og skole er berørt i
internasjonal og norsk forskning. I denne oppgaven vil forskningsresultater fra undersøkelser
foretatt av Hattie (2009) Nordahl (2000)(2003) og Nordahl og Skilbrei (2003) danne
grunnlaget for den forskningen som drøftes. Teori om samarbeid og kommunikasjon, det
etiske samarbeidet, makt, tillit, annerkjennelse, tidlig innsats og teori om skole og hjemsamarbeidet
vil ses i lys av de funnen som blir gjort i arbeidet med prosjektet. I tillegg drøftes
de nasjonale målene og lovgrunnlaget opp mot informantenes opplevelse av samarbeidet.
Problemstillingen for oppgaven: Hvordan opplever foreldre til barn som mottar
spesialundervisning samarbeidet med skolen, og i hvilken grad opplever de å ha reell
medvirkning og innflytelse på barnets skolesituasjon.
I
arbeidet
med
oppgaven
har
jeg
foretatt
kvalitative
intervjuer
av
fire
foreldre
til
barn
som
mottar
spesialundervisningen.
Informantenes
opplevelse
av
samarbeid
og
medvirkning
drøftes
i
forhold
til
teori
om
samarbeid,
tidligere
forskning
på
feltet,
lovgrunnlag
og
politiske
styringsdokumenter.
Hovedkonklusjoner
Gjennom
drøfting
og
analyse
av
funne
fremkommer
det
at
foreldrenes
opplevelse
av
samarbeidet
med
skolen
og
opplevelsen
av
medvirkning
er
varierende.
De
foreldrene
som
er
fornøyde
med
sitt
samarbeid
med
skolen
er
de
samme
foreldrene
som
rapporterer
om
mulighet
til
stor
grad
av
medvirkning.
De
foreldrene
som
i
mindre
grad
er
fornøyd
med
samarbeidet
forteller
om
opplevelser
av
å
ikke
bli
tatt
på
alvor
i
skolen.
Slike
opplevelser
stemmer
overens
men
annen
forskning
på
feltet,
blant
annet
Nordahl
4
(2000)
og
Lundeby
&
Tøssebro
(2008)
Foreldrene
som
opplever
å
ikke
bli
hørt
opplevde
den
samme
problematikken
i
vurderingen
av
hvorvidt
deres
barn
trengte
spesialundervisning
eller
ikke.
To
av
informantene
har
opplevd
å
måtte
kjempe
for
sine
barns
rettigheter
i
flere
år,
får
de
har
fått
den
hjelpen
de
trenger.
Det
samsvarer
med
det
Nordahl
(2000)
definerer
som
en
vente
og
se-‐holdning
i
skolen,
til
tross
for
kunnskapen
om
betydningen
av
tidlig
innsats. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Universitetet i Agder ; University of Agder | nb_NO |
dc.subject.classification | PED 511 | |
dc.title | ”Det er jeg som kjenner barnet mitt best” En kvalitativ undersøkelse av foreldres opplevelsen av samarbeidet med skolen, med utgangspunkt i foreldre til barn som mottar spesialundervisning i grunnskolen | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 81 s. | nb_NO |