”Formalistisk obskurantisme”? Forsøk på dechiffrering av læreplanen i samfunnsfag

Abstract

I 2020 trådte det nye læreplanverket, Kunnskapsløftet 2020, i kraft i norsk skole. I artikkelen har vi valgt samfunnsfaget i ungdomsskolen som eksempelstudium. Vi presenterer en detaljert, empirinær analyse av forholdet mellom kompetansemål, kjerneelementer og tverrfaglige tema i læreplanstrukturen for skolefag, samt forholdet mellom disse og overordnet del. Eksempelet er avgrenset til samfunnsfaget på ungdomsskolen, og basert på det forskriftsfestede planverket og den digitale støttemodulen. Funnene i denne delen av analysen gir praktisk kunnskap om læreplanene som er helt sentral for lærerutdannere og lærere, og som har overføringsverdi (og relevans) for fagdidaktikk for andre skolefag. I artikkelens andre del diskuteres implikasjonene av disse funnene, og vi artikulerer et kunnskapsteoretisk behov for en langt større diskusjon av (1) hvordan det kan styres etter læreplanene, (2) forholdet mellom skolefag og kompetanser som organiserende i opplæringen, og (3) hvilke typer kunnskap lærernes profesjonalitet skal forankres i. Vi konkluderer med at læreplanstrukturen er usedvanlig kompleks, og den mangler den logiske og faglige integritet som er nødvendig for at det kan fungere hensiktsmessig som styringsverktøy. Dette tilsløres, snarere enn å oppklares, ved hjelp av den digitale støttemodulen – noe som gjør at læreplanverket fremstår som «formalistisk obskurantisme».

In 2020 the new National Curriculum, Knowledge Promotion Reform 2020, was implemented in Norwegian schools. In this article we present a detailed empirical analysis of the relationship between competence aims, core elements (disciplinary knowledge and transversals skills) and interdisciplinary topics in the National Curriculum. The discussion is limited to the school subject social studies at the secondary level (ages 13-15). The findings provide practical knowledge about the curricula that will prove useful for teacher educators and teachers. In the second part of the article, we discuss the implications of the findings and call for a theoretical informed discussion of (1) governance in school, (2) the content of curriculum, and (3) the teachers’ professionalism. We conclude that the curriculum structure is exceptionally complex, lacking both logical integrity and consistency. And since the digital module seems to obscure rather than amend this flaw, we suggest that “formalistic obscurantism” characterises the curriculum.