| dc.description.abstract | Utgangspunktet for studiens problemstilling er hvordan et kollegium arbeider med et skoleprosjekt om tilpasset opplæring, der endring av praksis er målet. Problemstillingen retter seg mot kunnskapsutvikling om prosesser som forløper i et kollegium gjennom et utviklingsprosjekt, og hvilke holdninger og synspunkter som kommer til syne.
Studien er et etnografisk feltarbeid ved forskers egen arbeidsplass, hvor forsker har fulgt et skoleprosjekt gjennom et skoleår. Deltakere i studien er ledelse, lærere og fagarbeidere ved den aktuelle skolen. Observasjon, uformelle samtaler med, og skriftlige tilbakemeldinger fra deltakerne, danner grunnlaget for innsamling av data. Forskningsmaterialet, som er grunnlaget for analyse og fortolkning, er skriftlige tilbakemeldinger fra deltakerne i gruppearbeid og individuelt arbeid, samt forskers dagboksnotater fra observasjon og samtaler med deltakerne.
Studiens konklusjoner viser at kollegiet var delt i sine synspunkter på skoleprosjektet. Noen deltakere ga uttrykk for at de opplevde arbeidet med prosjektet som lite nyttig og bortkastet tid. Dette grunngir de i at prosjektet var for dårlig planlagt, at det opplevdes som påtvunget og at det var for mange ting å ha fokus på om gangen. Andre ga uttrykk for at de opplevde arbeidet med prosjektet som en mulighet til forbedring, ved at det hadde bidratt til bevisstgjøring rundt temaet tilpasset opplæring. Kun én deltaker ga direkte uttrykk for at prosjektet hadde bidratt til forbedring av praksis. Ut fra teori om skoleutvikling og skolekultur antydes det ulike forklaringer på deltakernes holdninger til prosjektet, og forskjellige måter å møte arbeidet med det på. Deltakernes holdninger til og synspunkter på tilpasset opplæring, kan tyde på at deltakerne kan ha et individperspektiv på spesialpedagogikk, og en smal forståelse av tilpasset opplæring. Betydningen av å se spesialundervisning som en del av en inkluderende spesialpedagogikk, med en forståelse av spesialundervisning som del av den tilpassede opplæringen, blir drøftet. I rapporten blir det argumentert for at det har betydning at ledelsen legger til rette for drøfting og refleksjon om hvordan prinsippet kan omsettes i praksis, for å realisere prinsippet om tilpasset opplæring. Til slutt blir deltakernes vilje til kollegialt samarbeid, gode lærer-elev-relasjoner og bevissthet rundt klasseledelse tolket som et mulig utgangspunkt for videre utviklingsarbeid. | nb_NO |
