Karriereveiledning som gir tro på mestring? : En kvalitativ studie av hvordan karriereveiledningssamtaler ved et universitet i Norge påvirker studenters opplevelser av mestring knyttet til ansettelsesbarhet og karrierekompetanser

Abstract

I denne masteroppgaven utforskesstudenters erfaringer og opplevelser fra karriereveilednings-samtaleri høyere utdanning. Dette ser detut til å eksistere relativt lite forskning påfra før.Temaet fremstår derimotsom høyst aktueltda Kompetanse Norge (2019, 23. april),i skrivende stund,er i ferd med å utvikle etnasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledningi alle sektorer.Utvikling av ansettelsesbarhet (employability) og karrierekompetanser (career management skills) kan fra flere hold oppfattes som sentrale og ønskelige siktemål eller utbytter av karriereveiledning(ELGPN, 2012; NOU 2016:7; OECD, 2004).Studentersmestring i tilknytning til disse områdeneer valgt som en avgrensning av fokusetfor oppgaven, og følgende problemstilling ligger derfor til grunn: «hvordan påvirker karriereveiledningssamtaler ved et universitet i Norge studenters opplevelser av mestring knyttet til karrierekompetanser og ansettelsesbarhet?».For å svarepå denne problemstillingen har det blitt gjennomførten fenomenologisk studie med5 kvalitative intervjuer. Informantene var enten studenter eller tidligere studenter ved det samme universiteteti Norge, og hadde nylig deltatt på karriereveiledningssamtaler ved sitt universitet.Intervjuspørsmålene ble i stor grad utvikletpåbakgrunn avinnholdet i litteraturen om ansettelsesbarhet og karrierekompetanser.Funnene fraintervjuene drøftesinnenfor en sosialkognitiv forståelsesramme; det vil si den sosialkognitive karriereteorien som er utviklet avLent, Brown og Hackett (1994), som i stor grad bygger på elementer fra den sosialkognitive teorien tilBandura (1986;1997).Intervjufunnene i denne oppgaven, indikerer at studentersmestring kan påvirkespå fleremåter gjennom karriereveiledningssamtaler. For det første ble dette antydet ved at informanteneblant annet gav uttrykk for øktselvsikkerhet, selvbevissthet, innsats og tankevirksomhet knyttet til karriererelaterte områder, som en følge av å ha deltatt på karriereveiledningssamtaler. For det andre hadde informantene tilsynelatende ulike behov og opplevelser knyttet til hvordan forskjellige kilder til mestringsforventninger ble behandlet gjennom karriereveiledningen. For det tredje hadde enkelte informantergjennom karriereveiledningssamtaleneblitt oppmuntret til økt kontakt med andre, og det argumenteres i oppgaven for at dette kan oppfattes som et indirekte bidrag til mestring. For det fjerdekunne det se ut til at flere informanter hadde erfart en betydningsfull personligrelasjonog tilpasning i sine karriereveiledningssamtaler.Dette kan fremstå som en muligviktig faktor for hvordan informantenes mestring ble påvirket. For det femte trekkes det fram at karriereveiledningssamtaleneså ut til å ivareta engod balanse mellom informantenes mestringsforventninger og virkelighetsnærhet i synet på fremtidige karriere-relaterte utfordringer. Til sist i oppgaven gis det også forslag til videre forskning på området.