En kvalitativ studie av læreres holdninger og identitet ved implementering av livsmestringsbegrepet i skolen

Abstract

Fra høsten 2020 blir nye læreplaner tatt i bruk hvor tverrfaglige temaer skal inni skolen. Et av de tverrfaglige temaene er livsmestring (Kunnskapsdepartementet,2017). RVTS og R-Bup har i den anledning utarbeidet et undervisningsprogram kaltLivsmestring i Norske Klasserom (LINK), som kan realisere Kunnskapsdepartemen-tets bestemmelser til praktisk arbeid. Denne studien undersøker læreres holdningerog identitet ved implementering av arbeidet med livsmestring. Problemstillingen er:Hvordan kommer identitet og holdninger til livsmestring til uttrykk hos lærere somimplementerer livsmestring i egen skole?Datamaterialet er innhentet ved fokusgruppeintervju av lærere som har prøvd utLINK i ett skoleår. Studiens design er en kombinasjon av kritisk realisme og her-meneutisk tredjegradsfortolkning for å tolke lærernes ytringer. Fordelen ved bruk aven slik metodisk tilnærming, er muligheten for å undersøke bakenforliggende hold-ninger, profesjonell identitet og personlig kompetanse hos lærere som potensielt kanha påvirkning for deres arbeid med livsmestring, men som ikke nødvendigvis kom-mer eksplisitt til uttrykk i mine data.Overordnet kan det sies at lærerne har et felles ønske om elevenes beste, gir ut-trykk for behov for mer kompetanse om livsmestring, samt uttrykker varierende gradav frustrasjon over lærerrollen og de forventninger som stilles. På bakgrunn av teorikan det hevdes at kvaliteten i arbeidet avhenger av lærerens kompetanse, profesjonellidentitet, personlig engasjement og interesse.Mine funn peker i retning av at lærergruppen som har vært informanter i studientilsynelatende er ambivalente i møte med livsmestring som en del av undervisnin-gen. Det kan tyde på at lærerne velger det som samsvarer med deres holdninger,profesjonelle identitet og deres personlige kompetanse. Dette er naturligvis unikt forhver lærer, og det kan derfor sies at implementeringen delvis har lykkes og at arbei-det med livsmestring utspilles ulikt i de respektive klasserommene.Noen informanter ga uttrykk for at arbeidet med livsmestring ikke nødvendigvis re-presenterte noe nytt, fordi arbeid med livsmestring var et tema de i utgangspunktet arbeidet med. Andre ga uttrykk for at arbeidet med livsmestring opplevdes som både nytt, føltes fremmed og at de som lærere ble pålagt mer arbeid. I studien kategori-seres de to gruppene som henholdsvis Endringsmotiverte og Endringsmotstandere. Studien viser at det er stor grad av skjønnsutøvelse i arbeidet med livsmestring.