Barneskolelæreres erfaringer i arbeidet med å utvikle elevers emosjonelle kompetanse : En tematisk analyse av læreres erfaringer fra LINK-prosjektet med fokus på utvalgte verktøy og betydningen av trygghet

Abstract

Livsmestring er et at detverrfaglige temaer i fagfornyelsen i utarbeidingen av dennye læreplanen som kommer i 2020. I den forbindelse trekkes emosjonelle ferdigheter som ett av elementene som har stor betydning for utdanning, arbeid, medborgerskap, helse og livsmestring(Kunnskapsdepartementet, 2016).Emosjonell kompetanse er en grunnleggende del av vår trivsel og sosialefunksjonsevne, og hjelpeross å handle og å reagere hensiktsmessig i en rekke situasjoner. Det er blant annet en sammenheng mellom barns skoleprestasjoner og deres emosjonelle forståelse(Andersen, Pons, & de Rosnay, 2013).Studiens problemstillinger somfølgende: Hvordan erfarerlærere i barneskolen arbeidet med å utvikle elevers emosjonelle kompetanse etter å ha arbeidetmed LINK i lys av teori om trygghet?Bakgrunnen for datainnsamlingen er RVTS Sør sitt pilotprosjekt kaltLINK -«Livsmestring i norskeklasserom».LINK beskrives som et skoleprogram som retter oppmerksomheten på de bakenforliggende faktorene til atferden til det enkelte barn(RVTSSør, 2017a). Studiens metodiske tilnærming er en tematisk analyse av enenkel casestudie hvor lærere på tre barneskoler har blitt intervjuet i fokusgrupper. Oppgavens teoretiske tilnærming relatert til emosjonell kompetanse er basert på Glavin & Lindbäcks(2015) definisjonsom innebærer å lære å kjenne igjen følelser, å sette navn på følelserog å regulere følelser.Brandtzæg et al. (2016) beskriver at det elevens trygghet i skolener basert på om de opplever relasjonell trygghetog at de opplever at sine grunnleggende behov blir ivaretatt.Dette er av betydning for elevenes utvikling av emosjonell kompetanse ettersom det er i trygge relasjoner lærer å håndtere stress og å regulere følelser slik at de etter hvert kan lære dette på egenhånd (Brandtzæg, et al, 2016). Resultatene av den tematiske analysen er kategorisert etter tre spørsmål relatert til lærernes opplevelser og erfaringer i arbeidet med LINK. Disse handler om hvordan de opplever at elever forholder seg til emosjoner, bruk av verktøy i arbeidet med LINK, og relatert til betydningen av elevenes trygghet i klassen i arbeidet med emosjonell kompetanse. I studiens drøfting blir funnene fra den tematiske analysen sett i lys av aktuell teoribasert på tre forskningsspørsmål som reflekterer analysens oppbygging. I avslutningen avrundes oppgaven med innspill til videre forskning på feltet basert på hva som har kommet frem i denne studien.